HVORDAN DEKKE KRAFTUNDERSKUDDET NÅR TRE NYE KABLER KOMMER I DRIFT?

HVORDAN DEKKE KRAFTUNDERSKUDDET NÅR TRE NYE KABLER KOMMER I DRIFT?

NTB formidlet for noen dager siden en del informasjon fra NVE-direktør Per Sanderud om det norske strømforbruket i perioden 2015-2035. Utgangspunktet var en ny rapport fra NVE (nr. 43/2018). NVEs gjetninger går ut at det vil skje en betydelig vekst i energibruken – ikke hos norske husstander eller i norsk tjenestesektor – men i norsk industri, i stadig flere datasentre, elektrifisering av transport (biler, ferjer m.m.) og elektrifisering av flere plattformer m.m.

Nå skal man kanskje ikke ta NVEs spådommer helt for god fisk – det dreier seg jo om gjetninger basert på gitte politiske forutsetninger, men resonnementet blir ganske interessant om man relaterer det til regjeringens planer om en meget betydelig norsk eksport av vannkraft. Her er de endringene NVE presenterer for perioden 2015-2035:

• Kraftkrevende industri, nye datasentre, elektrifisering av sokkelen: +17 TWh
• Transport (person-, vare-, lette lastebiler + buss og ferjer/jernbane: +8 TWh
• Husholdninger/servicesektor: Minus 1 TWh!
• Nettap m.m. vil angivelig være uendret (10 TWh).

Norge trenger altså 24 TWh mer strøm i 2035 enn i 2015, mens vårt realistiske overskudd på vannkraft har vært ca. 0-20 TWh i året (eller ca. 10 TWh i årlig gjennomsnitt). De nye eksportkablene, sammen med de gamle, vil kunne eksportere minst 60 TWh. Det betyr – om prognosene er korrekte – at Norge vil kunne få et kraftunderskudd på 74 TWh [Eksport (60 TWh) + forventet vekst (24 TWh) minus «kraftoverskudd» (10 TWh)]. Det står ingenting i rapporten om hvordan kraftunderskuddet på 74 TWh skal dekkes, men de fleste på denne fb-sida burde ha sine mistanker.

Jeg trodde for 10 år siden at det var en kollektiv feil på alle kalkulatorer i NVE, men har nå endret oppfatning. Feilen ligger i at NVE lar kraftbransjen kjøre sitt løp uten særlige motforestillinger, verken i NVE, på Stortinget eller i media. Det er ingen som tenker på helheten eller som ser de viktigste strukturelle tiltakene i sammenheng. Tilsynelatende vet ikke venstre hånd hva den høyre gjør, og når «problemene» til slutt blir synlige også for politikerne, må man akseptere de «kriseløsningene» kraftbransjen (og NVE) har på lager.

I dette tilfellet er løsningen klar. Det framtidige (planlagte) norske kraftunderskuddet skal dekkes av enorme mengder ustabil vindkraft fra Norge og EU og av fossil energi/kjernekraft fra EU. Det er «folk flest» i Norge som får problemene, både økonomisk og velferdsmessig – særlig når de nye strømmålerne for alvor kommer i drift med det nye systemet for «effekttariff» som skal innføres. Man kan naturligvis håpe at folk våkner før det er for seint.

Jeg legger ved et foreløpig kart over mulige utbyggingsområder for vindkraft fra NVE. De svarte områdene er såkalte «eksklusjonsområder», dvs. områder der det av ulike grunner IKKE skal bygges ut vindkraft (verneområder eller områder med «lite vind» – som i prinsippet betyr områder der gjennomsnittlig vindhastighet er mindre enn 6 m/s i 120 meters høyde (altså mindre enn liten kuling)). Resten er områder der i hovedsak utenlandske interesser kan få konsesjon – men Nordmarka blir nok skånet og en del av de sentrale hytteområdene på Østlandet likeså.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/