ELBILEN – FRA POSITIVT FRAMSKRITT TIL ULØSELIG PROBLEM?

ELBILEN – FRA POSITIVT FRAMSKRITT TIL ULØSELIG PROBLEM?

De fleste i Norge har trolig oppfattet elbilen som et miljømessig framskritt, ettersom vi (foreløpig) har mye fornybar energi her i landet. Men ellers i verden er elbilen på mange måter en illusjon fordi elektrisiteten der i vesentlig grad er produsert av gass, kull og tvilsom bioenergi. Det største problemet med elbilene i Norge har vært at statens subsidier i hovedsak har gått til de største bilene og til folk som har tjukkest lommebok. Klimaretorikken virker heller ikke overbevisende. Men nå begynner flere motforestillingene å komme – og de gjelder ladingen av bilene.

Problemstillingen er enkel. Flere elbiler med større batterier og lengre rekkevidde blir nå produsert. Mens de fleste hittil har klart seg med 10 og 16 ampere, blir kravet nå både 20 og 36 ampere for at ladingen skal kunne skje raskest mulig. Men i et boligområde med mange 36 ampere hjemmeladere, vil nettet snart bryte sammen (problemer med spenningen). Store oppgraderinger vil bli nødvendig for nettselskapene, noe de trolig vil prøve å unngå.

De framtidige energiproblemene for husstandene i Norge er derfor ikke bare knyttet til at ustabil vindkraft skal erstatte stabil vannkraft, ettersom en vesentlig del av vår vannkraft skal eksporteres med de tre nye kablene til EU som nå skal bygges. Husstandene – også de som ikke har elbil – vil også rammes av ekspansjonen i elbilbruk, om bruken får vokse fritt – uten restriksjoner og en viss planlegging. De løsningene som kan bli aktuelle er f.eks. lading om natta eller at hurtiglading må skje på bestemte stasjoner, omtrent som dagens bensinstrasjoner.

Et fornuftig alternativ kunne naturligvis være mindre vekst i tallet på elbiler, og en større satsning på ladbare hybridbiler med litt bedre kapasitet enn de fleste har i dag.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.