NÅR NVE LAGER SPØRREUNDERSØKELSE

NÅR NVE LAGER SPØRREUNDERSØKELSE

Det har blitt en del «lokalt» stoff i dag om vindmøller (Tromsø) og kraftutbygging (Odda), men her kommer likevel noe mer generelt om energipolitikk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nemlig igjen fått Sentio Research Norge AS til å lage en spørreundersøkelse om «husholdningskunders tilpasning i kraftmarkedet». Når man ser på de spørsmålene som er stilt, kan man virkelig lure på om kraftbransjen tror man kan få noe fornuftig ut av svarene. Men det er vel slik i dag at det er så mange kandidater med mastergrad fra universiteter og høgskoler – og de skal jo også ha sysselsetting……

Halvparten av spørsmålene handler om noe så uinteressant som «bytte av strømleverandør», og de fleste andre spørsmål er omtrent like søvndyssende. Men ett spørsmål fanget min interesse – ikke fordi det var spesielt interessant – men fordi man kunne mistenke NVE for å ønske å bruke svarene til å utforming av uforståelige strategier (halvsannheter og tåkebanker) om «nødvendige» endringer i norsk energipolitikk, først og fremst innføringen av «smarte» strømmålere og en helt ny strømtariff («effekttariff»).

Spørsmålet var: «Gitt at du har mulighet til å betale en lavere pris for den strømmen du bruker om natten og i helgene, ville du vært villig til å legge deler av forbruket ditt til disse periodene»?

Utgangspunktet var for det første bunnfalskt: NVE forsøkte å innbille intervjupersonene at det er mulig å tjene noen kroner ved å endre forbruksmønsteret (noe de færreste i realiteten vil kunne gjøre), mens hensikten med den nye tariffen er at strømmen skal bli mye dyrere.

For det andre viste svarene likevel at bare 33 % var villig til å legge deler av forbruket til natten og helgene, selv om de kunne spare 500 kroner i måneden (altså 6.000 i året). Undersøkelsen spurte ikke om vinterforbruket av strøm – selv om det er om vinteren forbruket er så høyt at belastningen på nettet kan vært i høyeste laget, enkelte steder. Det er derfor uforståelig hvordan NVE skal bruke disse tallene.

Det var enklere for noen år siden da de «smarte» strømmålerne bli introdusert. Energistatsråden påsto freidig at de nye strømmålerne ville bli en «garanti mot høye strømpriser». Kraftmyndighetene arrangerte flere prøveprosjekter der enkelte strømkunder ble plukket ut og seinere intervjuet i media, også i Dagsrevyen, der de var fulle av lovord for målerne som gjorde de unødvendig å ta belastningen med å lese av strømforbruket en gang i måneden. Jeg husker spesielt en reportasje fra Hvaler.

Den snodige poenget var at de strømmålerne som ble skamrost for fem år siden, ikke hadde noen av de defektene som de nye målerne nå blir utstyrt med – en ny effekttariff og muligheter til å kople på flere funksjoner som kan utvide overvåkningen av strømkundene.

Les Odd Handegårds gruppe her:
https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.