«SMARTE» STRØMMÅLERE (AMS) – MER ENN DATA OM ELFORBRUK OG ELFAKTURAER……

«SMARTE» STRØMMÅLERE (AMS) – MER ENN DATA OM ELFORBRUK OG ELFAKTURAER……

Jeg er i tvil om jeg vil anbefale noen å lese vedlagte artikkel om «smarte» strømmålere» (AMS). Den har et annet publikum enn de som vanligvis kikker på denne fb-sida om energipolitikk, og er følgelig opptatt av helt andre problemstillinger enn folk flest normalt er opptatt av: Artikkelen er skrevet for de som skal tjene penger på den forverringen av norsk strømforsyning som nå planlegges.

Forfatteren Christian Thun Eriksen, eSmart Systems, prøver å forklare «hvilke muligheter» som ligger i de «smarte» strømmålerne langt ut over å produsere enkle forbruksdata om strømforbruk og høyere strømpriser. Etter mitt syn kan alt han foreslår egentlig oppfattes som unødvendig tøv som IKKE angår de som skal finansiere målerne (de norske strømkunder). Her er noen av forslagene hans:

• EN MER EFFEKTIV «STRØMUTFALLSMÅLING». Bortsett fra at det må være mulig å finne et bedre norsk ord for strømbrudd på nettet enn «strømutfallsmåling», er jeg sikker på at det er mulig å ha rutiner for dette som ikke skal belaste norske strømkunder med mellom 10 og 15 milliarder. Regner med at minst 100 abonnenter vil ringe kraftselskapet om noe skjer med strømtilgangen – og dette er gratis for bransjen.

• BELASTNINGEN PÅ NETTET: Også dette er egentlig bare tull. Kraftselskapene har naturligvis full oversikt over belastningen på nettet også UTEN «smarte» strømmålere. Det som imidlertid er rett, er at myndighetene i løpet av 3-4 år planlegger å skape et så stort kaos i strømforsyningen til vanlige strømkunder (kraftunderskudd pga eksport, og mer bruk av vindkraft) at nye strømmålere kan bli nødvendig for å begrense folks bruk av strøm når de trenger den mest. Litt av en «logikk».

• STØRRE FORBRUKERFLEKSIBILITET: Thun Eriksen mener at det er elbilladere og induksjonsovner som vil belaste nettet mest i framtida slik at det blir nødvendig å begrense forbrukernes strømbruk når de trenger strømmen mest. Men dokumentasjonen er syltynn – i realiteten er det krafteksport og vindmøller som er hovedårsaken til at forsyningssikkerheten til vanlige norske strømkunder om få år vil bli så katastrofal at det blir nødvendig med en knallhard «styring».

• PLUSSKUNDER OG ANDRE SVINDLERE: Rikfolk med landsted på Sørlandet eller hytte på fjellet (som de sjelden bor på), vil kunne få sin strømproduksjon registrert slik at «overskuddsstrøm» fra solceller og vindmøller skal kunne selges til kraftselskapene – andre strømkunder må finansiere nettilkoplingen fra plusskunde til kraftselskap.. Det blir som med elbilen – det er de som kjører fossilt som betaler for at elbilen skal slippe bompenger og utgifter til ferjer.

• BEDRE KUNDEANALYSER: Her kommer rosinen i pølsa: Ved hjelp av AMS og litt «intelligent» tilleggsutstyr skal kraftbransjen virkelig kartlegge oss i detalj: «Ved å analysere kundemassen og finne ut hva som er deres typiske forbruksprofil på en arbeidsdag og i en typisk helg, både i sommer- og vinterhalvåret, kan du finne grupperinger av kunder og innsikt som kan gi deg langt bedre beslutningsgrunnlag når det gjelder for eksempel prisstrategi, segmentering og tjeneste- og produktutvikling». For folk på BI høres dette sikkert helt greit ut, fordi det selvfølgelig handler om hvordan kraftselskapene skal tjene penger på oss – uten at vi helt skjønner hvordan de får det til.

I alle fall: Artikkelen inneholder ikke et eneste ord om hvilke fordeler strømkundene får av strømmålere som de skal betale milliarder for.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.