MANGELFULLT HOS «FAKTA.NO»

MANGELFULLT HOS «FAKTA.NO»

«Fakta.no» har i 11 punkter kommentert debatten om ACER i norske media. Stort sett kan man etter mitt syn si at vurderingene stort sett er rimelige, bortsett fra på to punkter. Det gjelder dels kabelbyggingen til EU og dels utviklingen av strømprisen i Norge.

Jeg er enig i formuleringen til «fakta.no» om at ACER «ikke kan tvinge Norge til å bygge nye kabler til utlandet». Men en slik myndighet er selvfølgelig heller ikke nødvendig, ettersom det er jo «Norge» (dvs. kraftbransjen og regjeringen) som presser på for å få bygd flere kabler til EU, mot til dels sterke interesser i Stortinget, LO og blant «folk flest». «Fakta.no» underslår dette helt sentrale faktum i norsk energipolitikk, og bidrar dermed til å rote til debatten om ACER.

ACER er først og fremst ledd i integreringen også av norsk energipolitikk i EUs forvaltning, og altså ytterligere et skritt i retning av NORSK MEDLEMSKAP I EU. Hvem som vedtar byggingen av kabler er nesten litt likegyldig. Resultatet er det samme, uansett om det hadde vært ACER og ikke norske EU-tilhengere i kraftbransjen eller regjeringen som vedtar byggingen av nye kabler.

Jeg er også litt skeptisk til den måten «fakta.no» drøfter «frykten for at energisamarbeidet vil føre til dyrere strøm». Jeg er enig i at ACER ikke har noe direkte med strømprisen i Norge å gjøre. Men det er ikke bare kabelbyggingen til EU som påvirker prisen, som «faktisk.no» skriver. En rekke andre beslektede forhold som har sammenheng både med ACER og de kablene som bygges har betydning. Når mer enn halvparten av norsk vannkraft planlegges eksportert, må det underskuddet som oppstår for norske strømkunder, dekkes av norsk vindkraft og vindkraft fra EU.

I øyeblikket er det en enorm planleggingsaktivitet i gang i Norge (målet er 30-40 TWh vindkraft innen 2030). Denne kostbare vindkrafta er like ustabil og varierende i Norge som i EU, og for å dempe det totale kaos i norsk strømforsyning har myndighetene som kjent bestemt at det skal installeres såkalte «smarte» strømmålere i alle norske hus. Om et par år vil de nye målerne bli supplert med et helt nytt tariffsystem som skal gjøre strømmen spesielt dyr de perioder når folk trenger strømmen mest (morgen, middag og vinter). Det er ingen grunn til å tro at andre enn kanskje enkelte pensjonister vil kunne snu opp/ned på sine rutiner – for det fleste vil strømprisen gå kraftig opp.

«Fakta.no» har altså sett for snevert på de forhold som vil påvirke strømprisen for norske strømkunder – strømprisen påvirkes både av de kablene som bygges, av at Norge planlegger å eksportere vesentlig mer enn vår overskudd på vannkraft, av at vannkrafta til norske husstander skal erstattes av kostbar og ustabil vindkraft og av det nye tariffsystemet som skal innføres.

Men strømprisen påvirkes også på et overordnet plan ved at ACER bidrar til å integrere norsk kraftsektor i EUs kraftforvaltning. Det blir etter hvert umulig for norske myndigheter å begrense eksporten til EU for å løse eventuelle, spesielle norske problemer, som når vindkrafta er på et lavmål. «Fri flyt» også av vannkraft er en forutsetning for ACERs virksomhet, og vil svekke norske myndigheters mulighet til å gripe inn i norsk energiforvaltning: Det kan bli definitivt slutt på at norske kraftselskap skal kunne tvinges til å redusere eksporten av strøm for å sikre norske husholdninger den strømmen de trenger.

Ps. Siste nytt fra Stortinget i dag (bortsett fra Listhaug), er at Barth Eide og Ap skal ha akseptert også kabel nr. 3 til EU (Skottland) kan bygges – helt i strid med Aps valgløfter. Nå er det bare et spørsmål om også SV vil akseptere den spanske vrien Barth Eide har prøvd seg på (at Statnett seinere en gang skal overta «den private» kabelen til Skottland). Det er forresten litt underlig at Ap kopler Skottland-kabelen til behandlingen av ACER.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.