FRAMTIDIGE STRØMPRISER I NORGE

FRAMTIDIGE STRØMPRISER I NORGE

Mange er naturligvis interessert i hvilke konsekvenser nye eksportkabler, mye mer vindkraft og installeringen av nye strømmålere (pluss den nye effekttariffen) vil få for strømprisen til norske forbrukere. Å gi noe eksakt, «dokumentert» tall er naturligvis umulig ettersom dette dreier seg om tall som vil komme flere år fram i tid – når minst tre nye kabler til EU er kommet i drift. Men det er likevel mulig å komme et godt stykke på vei når vi bruker enkel økonomisk «teori» pluss den kunnskapen om sannsynlig utvikling som er tilgjengelig for oss alle.

Selve utgangspunktet er noe vi lærte i 8. klasse på ungdomsskolen – prisen på en vare blir bestemt av etterspørselen etter varen og av tilbudet på varen. Er det lite av et produkt som det er stor etterspørsel etter, kan du være brennsikker på at produktprisen blir høy. Den forholdsvis lave strømprisen vi har hatt de siste årene, skyldes at eksportkapasiteten har vært begrenset, vi har hatt høy strømproduksjon og norsk kraft har i noen grad vært såpass «innestengt» at vi bare har klart å eksportere vårt kraftoverskudd. Det første poenget – når man skal vurdere framtidige strømpriser – er altså at flere nye kabler til EU, vil føre til KRAFTMANGEL i Norge, og etterspørselen fra norske strømkunder vil overstige tilbudet av norsk vannkraft. Det er naturligvis ikke mulig å angi et nøyaktig tall for prisen i en slik situasjon – det eneste vi kan si er at strømprisen kommer til å stige.

Så er det naturligvis også en rekke andre forhold som vil spille inn. For det første er målsettingen at strømprisen i Norge og EU skal harmoniseres, dvs. utjevnes. Prisen i Tyskland og England er vesentlig høyere enn i Norge – om det blir EU-priser (2.50-3.00 kroner pr. kWh) i Norge vet vi ikke helt, men de norske prisene (nå vel ei krone) kommer i alle fall til å nærme seg EU-prisene (i Vest-Europa) når det blir «fri flyt» også av vannkraft i et liberalisert marked.

Det kraftunderskuddet som er planlagt i Norge for norske husholdninger, må dekkes av vindkraft og importert fossil energi. Vindkrafta har de siste årene kostet det dobbelte av elektrisitet fra vannkraft – i tillegg til at vindkrafta er ustabil og varierende. Vindkraft og import av strøm forutsetter at kundene må påtvinges nye strømmålere kombinert med en ny strømtariff («effekttariff») som gir en vesentlig høyere strømpris i bestemte perioder av dagen (når folk virkelig trenger strømmen). Denne tariffen skal altså bidra til at strømkundene skal skremmes bort fra sin normale el-bruk. Det er ytterst tvilsomt om det store flertallet vil kunne endre innarbeidde rutiner. De færreste vil kunne tilpasse seg ved å sløyfe dusjen om morgenen, flytte middagen til kveldstid og skru av panelovnene om vinteren.

Investeringene i nye kabler skal i stor grad belastes strømkundene, det gjelder også styrkingen av innenlandsnettet som skal knyttes til eksportkablene. Også milliardene til nye strømmålere belastes husstandene, og ikke minst må strømkundene betale for det enorme nettet av kabler fra planlagte vindkraftprosjekter som kan komme i årene framover. «Grønne» sertifikater som belaster strømkundene, er ledd i utbyggingen av vindkraft.

Merkelig nok tror mange av EU-tilhengerne i Norge at dersom strømprisen i Norge kommer til å stige, så vil det utelukkende skyldes en «vellykket» klimapolitikk i EU. Altså: Dersom CO2-avgiftene stiger vil også prisen på fornybar energi stige. Men dette er jo helt absurd: CO2-avgiftene skulle jo bidra til å gjøre den fornybare energien mer konkurransedyktig, men det blir den selvfølgelig ikke når prisen på fossil og fornybar energi stiger i takt. – Nok et eksempel på EUs energifiasko – for ikke å si klimafiasko.

Til slutt noe som sjelden tas i betraktning: Når f.eks. 50 TWh skal eksporteres, forsvinner mye av energien ut i det tomme intet – det kreves mye energi for å frakte energi langt. Dersom vi regner at minst 5 % av energien forsvinner blir det i dette tilfellet minst 2.5 TWh, altså minst 10 Alta-kraftverk.

Oppsummert:

1. Strømprisen vil stige når det blir mangel på strøm, altså når vesentlige deler av krafta vår eksporteres og vi får et kraftunderskudd i Norge.
2. Når kablene kommer, og energimarkedet åpnes, vil strømprisene «harmoniseres» mellom Norge og deler av EU (dvs. stige betydelig i Norge).
3. Det planlagte kraftunderskuddet i Norge, må kompenseres av vindkraft m.m., altså med ustabil strøm som er vesentlig dyrere enn strømmen fra vannkraft.
4. Mange av de investeringene som må gjøres i forbindelse med omleggingen av norsk energipolitikk (kabler m.m.), vil bli belastet norske strømkunder. Ut fra erfaringene blir det dessverre store overskridelse på de fleste investeringer i regi av Statnett.
5. En planlagt ny strømtariff vil øke kraftselskapenes inntekter på bekostning av strømkundene.
6. EUs klimapolitikk vi øke prisen på norsk vann- og vindkraft (??).
7. Energitapet i eksportkablene vil koste norske strømkunder dyrt.
8. Summen av alt dette blir vesentlig mer enn de to ørene pr. kWh som kraftbransjens eventyrfortellinger handler om.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

1 Comment

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.