NOEN FAKTA OM KRAFTEKSPORT, KABLER OG KABELKAPASITET

NOEN FAKTA OM KRAFTEKSPORT, KABLER OG KABELKAPASITET

En av de merkeligste erfaringene jeg har gjort i debatten om norsk energipolitikk (ekskl. olje), er den utbredte forestillingen om at norsk fornybar energi er en utømmelig ressurs – ei slags Sareptas krukke, som aldri blir tom. Noen enkle, grunnleggende fakta om magasinkapasitet, årlig kraftproduksjon, kabelutbygging og kabelkapasitet gir den sanne virkelighetsbeskrivelsen – som jeg tar med her etter oppfordring fra Per Inge Østmoen i går.

MAGASINKAPASITET OG KRAFTPRODUKSJON

Når de norske kraftmagasinene er fulle, rommer de vel 80 TWh. Den årlige kraftproduksjonen varierer fra år til år, men kan nå se ut til å ha stabilisert seg på godt over 140 TWh. Av dette bruker norske husstander tredjeparten, resten går til industri, offentlige bygninger, eksport etc.

EKSPORT OG IMPORT

Også tallene for og eksport og import varierer fra år til år. Eksporten har variert fra 0 til 25 TWh, med et årlig gjennomsnitt på vel 5 TWh de siste 20 årene, og med et maksimum for «nettoeksport» på ca. 20 TWh (eksport minus import). Statnett har en nøyaktig statistikk for disse tallene, se: http://www.statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Nokkeltall-1974-2012/
Man kan se bort fra at tabellen opererer med underskudd enkelte år. De skyldes for det meste forvaltningsmessige disposisjoner: Kraftselskapene har enkelte år vært nødt til å importere litt kjernekraft fra Sverige, for å kompensere for en litt fot stor eksport de siste par årene før underskuddsåret.

EKSPORTKABLER OG EKSPORTKAPASITET

Det finnes mange eldre, mindre mellomlandskabler mellom Norge og Sverige, Finland og Russland, men det var først med kablene til Nederland (i 2008) og Skagerrak 4 i 2015 (som fordoblet kapasiteten til Danmark) at utviklingen skjøt fart. Det er ikke lett å si hvor stor eksport-/importkapasiteten til EU og Russland er- de offisielle tallene virker litt kryptiske. Men jeg har faktisk selv gjort realistiske utregninger, og her er resultatet:

Jeg har med jevne mellomrom fulgt med på Statnetts statistikker, og har ofte sett at eksportkablene i uker med fulle magasin har eksportert nesten 1 TWh. Ettersom det er 52 uker i året, skulle den teoretiske eksportkapasiteten på dagens kabler være ca. 47 TWh. Trekker vi fra for vedlikehold og tekniske problemer kan vi gjette på at den reelle eksport-/importkapasiteten er ca. 40 TWh, altså vesentlig mer enn vårt overskudd i overskuelig framtid. Norge trenger altså ikke flere kabler for å eksportere vårt overskudd på fornybar energi.

Kraftbransjen har nå fått konsesjon på ytterligere to kabler (til Tyskland og England), og vil snart få konsesjon på en tredje (til England), og det planlegges ytterligere prosjekter. De tre neste vil hver få en kapasitet på 12-14 TWh, altså til sammen minst 35 TWh som sammen med de 40 TWh i eksisterende kabler gir en eksport-/importkapasitet på minst 75 TWh, altså minst halvparten av Norges produksjon av fornybar energi.

NORGES MULIGHETER FOR NY, FORNYBAR ENERGI

Avtalen med Sverige (de «grønne» sertifikatene) dreier seg om 13 TWh (bare 3 TWh blir produsert), men regjeringen fantaserer likevel om at målet bør være 30 TWh vindkraft om vi bygger mellom 6000 og 9000 vindmøller langs kysten. Dolkraft betyr ingen verdens ting, og vil trolig heller ikke gjøre det i framtida – i Norge. Etter mitt syn er den mest realistiske måten å skaffe ny energi på, gjennom energiøkonomisering, men det er en langsom prosess.

KONKLUSJON

Det er ingen overdrivelse å hevde at vår energipolitikk er ren galemattis dersom:

• Vi skal eksportere 50-60 TWh av vår fornybare energi
• Elektrifisere sokkelen
• Elektrifisere hele bilparken og de fleste bilferjer
• Bygge flere gigantiske datastentra
• Og i tillegg ha litt igjen til normalt arbeidsliv

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.