Norske fagmiljøer reagerer på at Statens strålevern vil fjerne et viktig forsiktighetsprinsipp fra Strålevernforskriften. De ønsker en klarere føre-var-linje for «hverdagsstrålingen» fra trådløs teknologi. Samtidig innfører flere andre land nå tiltak for å skjerme barn.
Statens strålevern har mottatt usedvanlig mye kritikk for sitt forslag til revidert Strålevernforskrift. Kritikken fra flere norske faginstanser rammer særlig forslaget om å fjerne ALARA-prinsippet fra forskriften. ALARA er et forsiktighetsprinsipp som krever at strålingen skal holdes så lav som mulig av hensyn til befolkningens helse. Fjernes dette, står vi igjen med høye grenseverdier som eneste reelle grense for tillatt eksponering av voksne og barn – til tross for at de eksplisitt bare er satt for å beskytte mot skadevirkninger knyttet til rask oppvarming. I realiteten innebærer dette et tilnærmet totalt «frislipp» for trådløsbransjens – og andre næringsaktørers – planer knyttet til «tingenes internett», «smarte strømmålere», «smarte» hjem, skoler og nye 5G, som med tiden er forventet skape en betydelig økt eksponering i samfunnet.
Splittet. Samtidig er det et stadig økende antall publiserte studier som finner alvorlige skadevirkninger og langtidsvirkninger – også på dyre- og planteliv – langt under våre grenseverdier.
Blant de norske faginstansene som kritiserer Strålevernets ønske om å fjerne ALARA, er disse: Norsk forening for medisinsk fysikk, Norsk yrkeshygienisk forening, Det norske maskinistforbund, Sykehuset i Vestfold, Sørlandet sykehus samt flere andre organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.
Fagfeltet er i dag splittet i konflikten mellom de som holder fast ved paradigmet om at skader kun kan skje på varmeskapende strålenivåer, og de som mener «oppvarmingsparadigmet» for lengst er utdatert. Det finnes seriøse fagfolk på begge sider, men det er neppe noen overraskelse at særlig forskere tilknyttet trådløsnæringen holder ekstra hardt på «oppvarmingsparadigmet». Noen av deres kritikere mener bransjen står bak en «tåkeleggingsindustri» etter mønster fra tobakksnæringen.
NOEN KRITIKERE MENER BRANSJEN STÅR BAK EN «TÅKELEGGINGSINDUSTRI» ETTER MØNSTER FRA TOBAKKSNÆRINGEN.
Motsatt vei. Allerede i 2011 klassifiserte Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC/WHO) stråling fra vanlig trådløs teknologi som gruppe 2B «potensielt kreftfremkallende» på grunn av evidens for hjernekreft. En del forskere på feltet mener det nå er på tide med en enda strengere klassifisering.
Flere høringssvar peker på at mange andre land har langt strengere lovgivning, og at flere land relativt nylig har innført tiltak for å skjerme barn: Frankrike forbyr nå trådløs teknologi i barnehager med barn under tre år, og begrenser bruken i skolen. Liknende regler er vedtatt i deler av Italia og i Israel. En ny rapport fra det franske helsedepartementet slår fast at barn er mer sårbare for slik stråling enn voksne. De viser til forskning som antyder mulige kognitive skader hos barn, og anbefaler at barn skjermes ekstra. Også Europarådet og EU-byrået Det europeiske miljøbyrået (EEA 2013) har anbefalt at barn skjermes. Det samme gjorde 223 internasjonale EMF-forskere i en appell til FN og WHO i fjor, der de ba om strakstiltak.
Selv blant dem som mener spørsmålet fortsatt er uavklart, mener mange nå at funnene av skadevirkninger er for alvorlige til å ignoreres, og at de må få konsekvenser i form av føre-var-tiltak.
Hvorfor vil Statens strålevern gå motsatt vei?
Tidligere publisert på Ny Tid: https://www.nytid.no/stralevernet-far-kritikk-a-skrote-forsiktighetsprinsipp/
Vær den første til å kommentere