ER NORSK ENERGIDEBATT VANSKELIG?

ER NORSK ENERGIDEBATT VANSKELIG?

Debatten de siste dagene på denne FB-sida har snublet i en problemstilling vi bør se litt nærmere på. Norsk energipolitikk er angivelig for vanskelig å forstå for de fleste av oss, ble det hevdet. Jeg og andre som har motforestillinger mot landets energipolitikk «hever seg selv og egne kunnskaper om energiforsyning over spesialistenes kunnskaper innenfor et relativt komplekst fagområde. Her felles enkle dommer over relativt komplekse saker», sto det i et innlegg i forgårs. Vi har i grunnen ikke skjønt et kvekk. Og man har faktisk inntrykk av at det er akkurat det samme myndighetene ønsker vi skal tro – i alle fall inntil konsekvensene kommer om 3-5 år. I mellomtiden feilinformeres det på de fleste områder – om strømprisen til forbrukerne, om forsyningssikkerheten og om fortjenestemulighetene for kommuner og Stat.

Men hvordan henger dette egentlig sammen?

Med «komplekse saker» mente vedkommende i sitatet ovenfor at EU bare forventer at Norge skal «bidra —- i det europeiske energisamarbeidet ved å delta i reguleringen av energiforsyningen». Vi skal «IKKE forsyne Europa med vannkraft». En annen debattant skrev at «utenlandskabler kan — gi oss en mulighet til å få betalt for den effekten som vannkraften gir oss», og han føyde til viktigheten av vannkraftens «spesielle evne til å komme inn og serve systemet når alle bruker strømmen samtidig. Det kan vi få betalt for i framtiden. Det handler om å takle effekttoppene». Og en tredje føyde til en formel de fleste var borti på videregående, men som i dag gjør problemstillingene både mystiske og ubegripelige for de fleste: P = U x I, der Pen er «elektrisk effekt», I er strøm målt i ampere og U står for spenning målt i volt. Alle disse forsøkene på å vise hvor «komplisert» norsk energipolitikk er, bidrar til å tåkelegge problemstillinger som egentlig er ganske enkle.

Ser man nærmere etter, viser det «komplekse» seg faktisk bare å være oppkonstruert tøv som kokes i hop for at norsk energipolitikk skal virke mer «komplisert» enn den faktisk er. Påstanden om at EU bare er interessert i «effekten» – og ikke ikke i «energien» i norsk vannkraft, sier at vi skal ikke eksportere den vannkrafta de nye eksportkaplene faktisk kan frakte (halvparten av vår vannkraftproduksjon). Vi skal bare eksportere litt, tilstrekkelig til at «reguleringen i energiforsyningen» i EU fungerer. Vi skal bruke et par hundre milliarder av skattebetalernes penger på å gi tilstrekkelig «effekt» til at vindmøllene i EU fungerer optimalt, samtidig som alt blir som før i Norge. Noe regnestykke finnes ikke. – Det er i grunnen rart at noen tror at slikt kan passere.

Når det gjelder effektbegrepet, kan det defineres også med kjente begreper: Effekt = kilowattimer : tid, noe som altså betyr at «effekten» er med i regnestykket for både kabelkapasitet og mengde eksportert kraft: Kilowattimer (eller eksportert kraft) = Effekt x tid, tilsvarende det vi leser av på strømmåleren hver måned. Ingenting mystisk med dette.

Ettersom kablene kommer til å gå for fullt når det er bevilget milliardbeløp til dem, kan vi regne med at Norge kommer til å eksportere den krafta som kan tas unna. Det betyr et enormt kraftunderskudd i Norge som må kompensere underskuddet med mye ustabil og varierende vindkraft og en god del energi basert på fossile råstoffer og importert fra EU.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.