ACER – ET NYTT SKRITT MOT EU

ACER – ET NYTT SKRITT MOT EU

Jeg legger ved et innlegg fra Dagsavisen i dag. Det inneholder en rekke gode argumenter både mot ACER, nye eksportkabler og illustrerer også den reelle frykten for dramatisk økte strømpriser. Innlegget er litt langt, men anbefales likevel. Jeg er egentlig ikke uenig i noe, men har likevel et par kommentarer til den måten det argumenteres på.

En norsk tilknytning til ACER er først og fremst et tiltak som regjeringen og Ap ser på som et avgjørende skritt i retning av NORSK MEDLEMSKAP I EU. Den norske kraftbransjen har vært et av de få områder der norsk økonomi ennå ikke er fullt ut inkorporert i EU/EØS (prinsippene om «fri flyt»).

Grunnen er at norsk kraft hittil har vært «innelåst» i Norge – de eksisterende kablene har hatt tilstrekkelig kapasitet til å eksportere vårt årlige kraftoverskudd, men ikke så veldig mye mer. Med de tre nye kabler som nå vedtas, endres situasjonen dramatisk – Norge vil etter hvert kunne eksportere mye mer enn halvparten av vår vannkraft. Og da er vi samtidig forpliktet til å selge der prisen er høyest, og EØS-reglene vil forhindre Norge i å prioritere strøm til egne forbrukere om det skulle oppstå problemer med den norske kraftforsyningen (altså når ustabil vindkraft i hovedsak har erstattet vannkraft til norske husstander).

ACER har derfor bare indirekte noe med kraftkabler og strømpriser å gjøre. Og det er heller ikke nødvendig at ACER skal «tvinge» gjennom flere kabler. EU-tilhengerne i regjering, den norske kraftbransjen, Ap (med MDG og mye av SV på slep) fatter jo de nødvendige kabelvedtakene helt uavhengig av EUs ønsker. Og prisstigningen får man på kjøpet når ACER er godkjent, og man er faktisk dømt til å akseptere at norsk strøm – i samsvar med EUs regler – får samme prisnivå som prisnivået på kontinentet. – Her er innlegget i Dagsavisen:

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.