NÅR VINDKRAFT SKAL ERSTATTE VANNKRAFT HO…

NÅR VINDKRAFT SKAL ERSTATTE VANNKRAFT HOS NORSKE HUSHOLDNINGER

Dersom vi skal være realistiske, må vi nok innse at det ennå er et stykke igjen før folk flest vil oppdage at den vannkrafta som i dag produserer strøm til norske husholdninger, vil bli erstattet av ustabil vindkraft. Allerede om 3-5 år vil konsekvensene av endringene merkes – i 2030 vil omleggingen trolig være fullført. Hovedårsaken til denne elendigheten er at minst halvparten av vår vannkraft skal eksporteres med de nye eksportkablene som nå bygges til EU. Samtidig settes det nå i verk en storstilt utbygging av ustabil vindkraft som i noen grad skal kompensere for det planlagte underskuddet på vannkraft. Og et av midlene er de «smarte» strømmålerne – med en ny pristariff – som skal tvinge folk flest til bruke mindre strøm morgen og middag – og om vinteren (da folk helst skal fryse).

De «smarte» strømmålerne er kraftbransjens viktigste tiltak for å tvinge gjennom endringene. Men Energidirektoratet (NVE) har også andre planer på lur, selv om jeg må innrømme at jeg steilet ganske kraftig da jeg så beskrivelsen. Her er et kort sammendrag av sammendraget i publikasjon 66/2017 fra NVE.

NVE forutsetter av det i 2030 vil være et betydelig antall elbiler i Norge som på dette tidspunktet vil ha en kapasitet på ca. 100 GWh (eller 0.1 TWh for de som er mer fortrolig med det uttrykket – Norge produserer årlig nesten 150 TWh fornybar energi, og vi sender et par tusen TWh med olje/gass til EU). NVE har nå funnet ut at bilbatteriene må kunne brukes til å lagre strøm i perioder av døgnet når strømmen er billig, og at denne strømmen så kan brukes når strømmen fra nettet er dyr (altså når vi virkelig trenger strømmen).

Nå er det flere haker ved dette resonnementet. Den viktigste er prisforskjellene mellom billige og dyre perioder for strømmen fra nettet. NVEs modellanalyser viser at strømprisen til forbrukerne fra smartmålerne må være 90 øre (mer enn en fordobling fra dagens situasjon) for at «sluttbruker» skal kunne tjene på å flytte forbruket ved hjelp av batterier. Andre spørsmål gjelder mer praktiske ting, som overføringen av strøm fra batteri til hus, og ikke minst sikringsstørrelse (32 A).

Det står ikke et eneste ord i publikasjonen om at vannkraft i løpet av noen få år skal erstattes av ustabil vindkraft i norske hjem. Derimot står det litt kryptisk at det er «gode grunner til å legge til rette for priser som reflekterer anstrengte situasjoner (!!!!!) i overføringsnettet, slik at kraftsystemet kan avlastes med den betydelige andelen batterikapasitet som vil være tilgjengelig. Reduserte forbrukstopper gjennom døgnet gagner nettselskapene på mange måter da det i tillegg til å bidra med effekt til å håndtere lokale flaskehalser i nettet, bidrar med spennings- og frekvensregulering som øker stabiliteten i nettet, og øker tilgjengeligheten til uregulerbar kraft slik at fossil kraft reduseres og klimautslippene faller. I den ytterste konsekvens reduseres nettselskapenes behov for nettinvesteringer samtidig som forsyningssikkerheten ivaretas».

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.