VINDKRAFT-BERSERKENE ER I GANG

VINDKRAFT-BERSERKENE ER I GANG

Siste halvår er det begynt å bli fart i det som kan blir en gigantisk utbygging av landvind i Norge, i stor grad av utenlandske interesser som tror de vil kunne tjene penger på norske forbrukere. Jeg har sett gjennom mye av det materialet NVE foreløpig har produsert, men er ikke i stand til å finne et eneste godt argument for den skisserte utbyggingen, bortsett fra alminneligheter som at «vindkraft bidrar positivt til verdiskapning og sysselsetting» o.l. – noe som mildt sagt er høyst problematisk. Men altså ingen gode begrunnelser for at store deler av Norge skal dekkes av vindmøller.

Det aller første som nå skal skje, er at myndighetene skal plukke ut de områder der det IKKE er aktuelt å bygge ut vindkraft, altså «eksklusjonsområder», der det er for lite vind eller områder som i utgangspunktet er vernet. «Lite vind» er i prinsippet områder der gjennomsnittlig vindhastighet er mindre enn 6 m/s i 120 meters høyde (altså mindre enn liten kuling).

Andre «eksklusjonskriterier» er: Alle innsjøer på over 10 km2, breområder, tettsteder der det bor minst 200 innbyggere (maks 50 meter mellom bygningene), flyplasser og innflygingssoner, nasjonalparker, landskapsvernområder og andre verneområder etter naturmangfoldloven, Unescos verdensarvområder og nasjonale villreinområder. Jeg legger ved et foreløpig kart over de (svarte) områder der det angivelig ikke er aktuelt med vindkraft i Norge.

Det skal legges opp til et ganske omfattende «samarbeid» med mange naturvernorganisasjoner allerede før den høringsprosessen som trolig vil komme i 2019: Naturvernforbundet, DNT, WWF, NJFF, SABIMA, NOF og Norsk Friluftsliv, altså organisasjoner som i prinsippet er FOR vindkraft i Norge (men som i praksis ofte er mot). Denne prosessen blir åpenbart viktig – men utgangspunktet for disse organisasjonene – som kalles ei «dialoggruppe» – er i grunnen ganske meningsløs:

Det forutsettes at en betydelig vindkraftutbygging i Norge er fornuftig, og at miljøvernerne kun skal få diskutere detaljer og – kanskje – noen få enkeltprosjekter. Selve vandalismen – og påstanden om Norge trenger denne krafta – må tas som gitt. – Det blir som med forrige høring om de «smarte» strømmålerne: Man ble bedt om å kommentere ulike varianter av en ny «effekttariff» som skal kombineres med strømmålerne, men ikke om hvorfor målerne evt. tjener norske forbrukere.

Det blir avgjørende det neste året om den nevnte «dialoggruppa» – og andre – er i stand til å løfte blikket, og om norske media er i stand til å være noe annet enn ekkokamre for myndighetene. Neste fase av tysk utbygging av vindkraft til norske husstander, blir noe helt annet enn noen få lokale vindmøller her og der.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.