MISFORSTÅELSENE OM ENERGI OG KLIMA

MISFORSTÅELSENE OM ENERGI OG KLIMA

Etter en kort episode i AUF på 50-tallet (vi er jo alle «sosialdemokrater», innerst inne), vokste jeg politisk opp i SF på 60-tallet og i SV på 70-tallet. Selv om politikken har endret seg etter hvert, har jeg likevel – stort sett – stemt SV. Motforestillingene har riktignok vært store, men alternativene få. Det første som har irritert, er at SV i innvandringspolitikken alltid har foreslått noen (få) flere flyktninger til Norge enn de øvrige partiene («snillismen» har lenge rotet det til for SV). Verre er det imidlertid at SV aldri har klart få til en skikkelig integreringspolitikk. De villeste fjortisstandpunkter har fått dominere:

Forsvaret og/eller hysj-hysj-strategien knyttet til innvandrernes ofte mer eller mindre forhistoriske og ekstreme religiøse og «kulturelle» merkverdigheter som heldekkende plagg, manglende interesse for norskopplæring, kjønnslemlestelse, kriminalitet, æreskultur og andre flerkulturelle oppfinnelser, har gjort SV til et parti der foten som skulle vært satt ned, mangler. Uansett hvor innvandrerne kommer fra, bør de selvfølgelig tilpasse seg norske forhold – ellers har de ingenting her å gjøre. SV har sviktet jobben som venstresidas parti i integreringspolitikken.

Men det alvorligste med SV (og nå også med MDG) er partiets misforståelser i energipolitikken, og dermed dessverre også i klimapolitikken. Jeg er ikke uenig med SV i at det kan være grunn til bekymring for klimagassutslippene og en eventuell global oppvarming, selv om jeg like ofte frykter neste istid. Men når det er sagt, så er det slik at SV i mangel på gode forslag, dessverre tyr til energipolitiske tiltak SOM ERSTATNING FOR EFFEKTIVE KLIMATILTAK – tiltak som IKKE virker etter hensikten. Mye av det jeg har skrevet på denne fb-sida, burde illustrere dette, men jeg skal likevel gjenta noen av poengene for de mange nye medlemmene som har kommet til i det siste, trolig også en del SV-velgere.

Til tross for at SV nylig stemte mot kabel nr. tre til EU, er SV for også denne kabelen – dersom Statnett blir eier. SV er dessverre enig med FrP, Høyre og Ap om at Norge bør eksportere vesentlig mer enn vårt overskudd av vannkraft til EU (av klimahensyn), og SV må derfor akseptere at de negative konsekvensene av eksporten vil ramme de som burde ha vært partiets velgere: En skog av vindmøller skal «dekorere» norsk natur, og den ustabile vindkrafta skal erstatte vannkrafta hos norske strømkunder. «Smarte» strømmålere og en ny strømtariff skal gi oss alle en vesentlig høyere strømpris – som utrolig nok er blitt en politisk målsetning for SV. Det er vanskelig å forstå at et «sosialistisk» miljøparti så til de grader svikter på to viktige områder – samtidig. Men slik blir det åpenbart når deler av ledelsen er rekruttert fra «miljø»stiftelsen Zero, og når mange i tillegg er blitt skadet for livet gjennom politisk «skolering» i Natur og Ungdom. SVs energiprogram er meningsløst, og bør reformuleres foran neste valg – hvis partiet skal bli tatt alvorlig, og ha mulighet til å vokse til minst 15 % ala FrP.

SV har skeiet ut når det gjelder kabelbyggingen til EU, samtidig som partiet oftere enn andre tyr til høytidelige begreper som «arvesølvet» når man skal kamuflere svikten egen energipolitikk. Partiet har heller ikke klart å holde ei edruelig linje når det gjelde elektrifiseringen på sokkelen – det burde ikke være så vanskelig å forstå at det man sparer av gass til turbinene når man elektrifiserer, blir eksportert sammen med annen gass – og da er man like langt. Om klimagassene slippes ut i Nordsjøen eller i Tyskland, er revnende likegyldig sett i et klimaperspektiv.

Det store paradokset i Norge er altså at alle partier er skjønt enige om energipolitikken, men begrunnelsene har vært forskjellige. Høyresida og Ap har tradisjonelt brukt økonomiske argumenter for eksportpolitikken, mens venstresida har brukt klimaargumenter. Men her har det skjedd store endringer de siste årene:

Høyresida og Ap har OVERTATT klimaargumentene. Det er derfor blitt umulig for venstresida å finne gode argumenter mot integreringen av norsk rest-økonomi i EU (forvaltningen av norsk vannkraft). SV og MDG møter seg sjøl i døra, og må finne seg i at en misforstått klimapolitikk blir viktigere enn norsk selvstendighet og norsk styring av egen energipolitikk. Venstresida har lurt seg inn i et hjørne det er vanskelig å komme ut av.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/