ACER – ET SKRITT NÆRMERE NORSK MEDLEMSKAP I EU

ACER – ET SKRITT NÆRMERE NORSK MEDLEMSKAP I EU

Alle kjenner nå beslutningen i Stortinget i går om norsk tilslutning til EUs tredje energipakke (inkl. ACER). Etter mitt syn finnes det fortsatt muligheter til å justere på vedtaket, selv om mulighetene kan synes mikroskopiske – Hjelp fra Island? Eller fra Høyesterett?

Hovedproblemet for opposisjonen i denne debatten har dels vært dårlige argumenter, dels dårlig innsikt i hva saken dreier seg om og dels alle de meningsløse vedtakene opposisjonen var med på før Solberg-regjeringen kom til makta: Det var faktisk de rødgrønne som startet prosessen med de to første eksportkabler som nå bygges. – Opposisjonen møtte seg sjøl i døra i går, og det var ikke noe hyggelig møte.

Først og fremst var det lite lurt å knytte kabelbygging til ACER. ACER har ingenting med kabelbygging å gjøre, og Barth Eide og Søviknes fikk lett spill. Kabelbygging har lenge vært «Norges» (dvs. EU-tilhengerne i Regjeringen og Ap) høyest prioriterte kraftprosjekt, som man ikke trenger å få hjelp fra ACER for å få til. Dessuten er de «kravene» Ap har stilt om statlig eiendomsrett dessverre en illusjon. Når kabelen til Skottland blir bygd av de såkalte «private» (dvs. andre offentlige selskaper som Hafslund, Agder Energi etc.), vil Statnett trolig aldri overta kabelen, bl.a. fordi Ap aldri vil få regjeringsmakt igjen (evt. bare i samarbeid med Høyre en eller annen gang når Ap er kommet under 15 %).

Men det viktigste som alle forstår – unntatt Ap? – er at det er revnende likegyldig om det er Statnett eller Hafslund som eier kabelen til Skottland. Problemet er at det bygges ALTFOR MANGE EKSPORTKABLER i forhold til det lille vannkraftoverskuddet vi har (0-20 TWh årlig) – med de dramatiske konsekvenser dette vil ha for norske strømkunder når kraftunderskuddet i Norge etter hvert vil bli akutt.

Essensen i energidebatten burde derfor ha vært at det er EØS-avtalen (som ACER blir en del av) som vil gjøre det umulig for norske myndigheter å ha styring med de norske kraftressursene, uansett hvem som har eiendomsretten til kablene og uavhengig av hvem som vedtar at nye kabler skal bygges. EØS-avtalen BESTEMMER at det skal være «fri flyt» av varer, tjenester og kapital. Den eneste grunnen til at det ikke har vært «fri flyt» også av vannkraft, er at kapasiteten på de eksisterende kabler bare har vært litt større enn vårt maksimale overskudd. Norsk vannkraft har vært «innestengt» (som bransjen hånlig kaller situasjonen) – vi har kun klart å eksportere vårt kraftoverskuddet, ikke mye mer enn overskuddet.

Målsettingen med det «samarbeidet» som nå skal utvides, er som kjent at man bl.a. skal «harmonisere» prisene i EU/EØS. De mange spekulanter som kjøper og selger norsk kraft på Nord Pool, og som nå vil få et utvidet marked med de planlagte nye kablene, er forpliktet til å selge strømmen der de får høyest pris. Og prisen i EU er mange steder den flerdobbelte av prisen i Norge.

Jeg skal komme tilbake til de mange konkrete argumentene som ble brukt i Stortinget til fordel for norsk tilknytning til ACER, med her bare en ting: Hver av de tre kablene som nå skal bygges vil ha en kapasitet på 1400 MV som samlet vil kunne gi en teoretisk eksportkapasitet på nesten 40 TWh, dvs. en fordobling av eksisterende kapasitet. Hvor stort det norske kraftunderskuddet i praksis vil bli, er avhengig av hvor mange vindmøller som settes opp i Norge og hvor mye fossil energi vi kommer til å importere fra EU.

Les Odd Handegårds gruppe her:
https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

About Odd Handegård 90 Articles
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Be the first to comment

Leave a Reply

Your email address will not be published.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.