EIENDOMSSKATT KRAFTBRANSJEN – NYTT SLAG MOT…

EIENDOMSSKATT KRAFTBRANSJEN – NYTT SLAG MOT KRAFTKOMMUNENE?

Avisene har i det siste hatt mye stoff om økonomien i kraftbransjen og i kraftkommunene. Alt er ikke like klargjørende fordi informasjonen ofte spriker og handler om litt ulike spørsmål: Noe handler om bedriftene og noe handler om kommuner og stat, men det gjennomgående problemet er at det er KOMMUNENE som systematisk vil tape på alle foreslåtte endringer i Statsbudsjettet – angivelig med minst en halv milliard i året.

Utgangspunktet er den den gamle debatten om eiendomsskatt på produksjonsutstyr i bedrifter («maskinskatten»). Det har vært hevdet at i bedrifter med dårlig økonomi, kan skatt på bedriftenes maskiner og utstyr føre til at lønnsomheten blir ytterligere «forverret». Men i praksis har det likevel vist seg at sytingen fra enkelte bedrifter ikke lar seg dokumentere, se oppslaget den 13. august nedenfor, om «Formue m.m.», spesielt vedlegget skrevet av Ole-Andreas Næss.

Skatt er ganske kompliserte greier, men for å styre unna detaljene, kan vi si at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 foreslår å fjerne «maskinskatten», unntatt for petroleum, vann- og vindkraft. Men når det gjelder de to siste, foreslår Regjeringen likevel at kommunene skal kunne skrive ut eiendomsskatt for KRAFTKABLER som knytter den lokale kraftproduksjonen til sentralnettet.

I tillegg foreslås det generelt at den såkalte selskapsskatten settes ned fra 24 til 23 prosent, og for å kompensere for bortfallet av selskapsskatt til staten, økes «grunnrenteskatten» (til 15.7 %), noe som vi føre til lavere skatteinntekter til kommunene fordi grunnrenteskatten gir fradrag i den kommunale eiendomsskatten, mens selskapsskatten ikke gjør det. Resultatet er en omfordeling av inntekter fra kommuner til stat og til mange bedrifter i kraftbransjen. Det er likevel stor uenighet mellom kommuner, kraftbransje og Finansdepartementet om de konkrete beløp som står på spill.

Eventuelle endringer i Statsbudsjettet blir vedtatt i desember. De nesten 200 kommuner med nesten 1500 lønnsomme vannkraftanlegg vil uansett miste betydelige årlige inntekter, men beløpene vil i noen grad avhenge av om kablene fra kraftverk/vindmøller til sentralnett blir unntatt beskatning. Vindkraftkommunene er det mindre grunn til å synes synd på. De er allerede så subsidiert at Stortinget nesten bør kreve at denne underskuddsbransjen tar noen utgifter sjøl.