ENERGIDIREKTORATETS SPÅDOMMER FOR 2030

ENERGIDIREKTORATETS SPÅDOMMER FOR 2030

Energidirektoratet (NVE) lagde i fjor sin første kraftmarkedsanalyse – en ny foreligger i år. NVE passer nøye på å understreke at spådommene preges av en «betydelig usikkerhet» – etter mitt syn preges de av en kombinasjon av stor usikkerhet og et visst samsvar med offisiell norsk energipolitikk.

Det eneste som kanskje kan synes litt sikkert er at utbyggingen av norske eksportkabler til EU vi fortsette – her spår NVE faktisk en økt kapasitet fra 5000 MW i dag til hele 13.500 MW i 2030, altså fra ca. 44 TWh til 118 TWh (så vidt jeg kan forstå) – det norske årsoverskuddet av fornybar kraft antas samtidig å kunne stige til fra 7 TWh i 2016 til 28 TWh i 2030. (Dette er altså en bekreftelse på vi allerede nå har en tilstrekkelig eksportkapasitet til å eksportere – uten nye kabler – alle tenkelige framtidige overskudd på kraft!!).

Av andre spådommer der usikkerheten er stor, kan nevnes påstanden om økt produksjon av «landvind» vi øke med 15 TWh og solkraft med 1 TWh – ingen av delene ser i øyeblikket ikke særlig realistiske ut.

Når det gjelder prisutviklingen for norske strømkunder er det tendenser til en viss realisme, ettersom NVE nå skriver at kabelbyggingen til EU nok vil få visse priskonsekvenser også i Norge. Men det er mye om og men, og det er vanskelig å se hvor NVE egentlig ender. NVE knytter prisstigningen i Norge til en antakelse om at CO2-markedet i Europa «blir strammere», altså at kull- og gassproduksjonen blir dyrere, noe som også kan trekke prisen på fornybar energi oppover, i kombinasjon med at Norge vil selge mer enn sitt overskudd, slik at det blir mangel på kraft i Norge.

Det mest oppsiktsvekkende i dagens rapport fra NVE er altså spådommen om at Norge i 2030 vil ha en eksportkapasitet på nesten 80 % av vår fornybare energi. Når vi da må importere vesentlige deler av vår kraft etter 2030, er det ikke så rart at jeg har kalt denne utviklingen et «brunt skifte» i det norske samfunnet. Kraftbransjen har allerede sikret seg med salg av «opprinnelsesgarantier» til EU knyttet til norsk vannkraft. Det er tvilsomt om vi kan skru igjen kranen til EU om det skulle bli lite kraft i Norge.

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2017/rapport2017_77.pdfhttp://publikasjoner.nve.no/rapport/2017/rapport2017_77.pdf

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.