EIENDOMSSKATT KRAFTBRANSJEN – NYTT SLAG MOT…

EIENDOMSSKATT KRAFTBRANSJEN – NYTT SLAG MOT KRAFTKOMMUNENE?

Avisene har i det siste hatt mye stoff om økonomien i kraftbransjen og i kraftkommunene. Alt er ikke like klargjørende fordi informasjonen ofte spriker og handler om litt ulike spørsmål: Noe handler om bedriftene og noe handler om kommuner og stat, men det gjennomgående problemet er at det er KOMMUNENE som systematisk vil tape på alle foreslåtte endringer i Statsbudsjettet – angivelig med minst en halv milliard i året.

Utgangspunktet er den den gamle debatten om eiendomsskatt på produksjonsutstyr i bedrifter («maskinskatten»). Det har vært hevdet at i bedrifter med dårlig økonomi, kan skatt på bedriftenes maskiner og utstyr føre til at lønnsomheten blir ytterligere «forverret». Men i praksis har det likevel vist seg at sytingen fra enkelte bedrifter ikke lar seg dokumentere, se oppslaget den 13. august nedenfor, om «Formue m.m.», spesielt vedlegget skrevet av Ole-Andreas Næss.

Skatt er ganske kompliserte greier, men for å styre unna detaljene, kan vi si at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 foreslår å fjerne «maskinskatten», unntatt for petroleum, vann- og vindkraft. Men når det gjelder de to siste, foreslår Regjeringen likevel at kommunene skal kunne skrive ut eiendomsskatt for KRAFTKABLER som knytter den lokale kraftproduksjonen til sentralnettet.

I tillegg foreslås det generelt at den såkalte selskapsskatten settes ned fra 24 til 23 prosent, og for å kompensere for bortfallet av selskapsskatt til staten, økes «grunnrenteskatten» (til 15.7 %), noe som vi føre til lavere skatteinntekter til kommunene fordi grunnrenteskatten gir fradrag i den kommunale eiendomsskatten, mens selskapsskatten ikke gjør det. Resultatet er en omfordeling av inntekter fra kommuner til stat og til mange bedrifter i kraftbransjen. Det er likevel stor uenighet mellom kommuner, kraftbransje og Finansdepartementet om de konkrete beløp som står på spill.

Eventuelle endringer i Statsbudsjettet blir vedtatt i desember. De nesten 200 kommuner med nesten 1500 lønnsomme vannkraftanlegg vil uansett miste betydelige årlige inntekter, men beløpene vil i noen grad avhenge av om kablene fra kraftverk/vindmøller til sentralnett blir unntatt beskatning. Vindkraftkommunene er det mindre grunn til å synes synd på. De er allerede så subsidiert at Stortinget nesten bør kreve at denne underskuddsbransjen tar noen utgifter sjøl.

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.