NYTTIGE IDIOTER?

NYTTIGE IDIOTER?

Behandlingen av ACER-saken har vist hva slags parti MDG egentlig er. Partiet stemmer for norsk tilslutning til ACER med en klimapolitisk begrunnelse. Det er, ifølge MDG, en fordel for verden at ACER får gjort sin jobb. Og Norge bør bidra så godt vi kan med eksport av norsk fornybar energi – dette framgår av MDGs innstilling til saken i Stortinget, av et innlegg av Rasmus Hansson og Per Espen Stoknes i Klassekampen forleden og for så vidt også av MDGs Arbeidsprogram.

Og i dagens Klassekampen blir det i tillegg opplyst at der er strid i SV om ACER fordi mange ACER-motstanderne har brukt faren for prisstigning på strøm (!!) som et argument mot norsk tilslutning til EUs energibyrå. Lars Haltbrekken har meldt seg ut av Nei til EU, og flere andre i ledelsen vakler. Også ledelsen i SV er egentlig tilhenger av flere kabler, men mener Norge bør vente til vi har fått en rødgrønn regjering!

Hva er det som egentlig er galt med de to partienes argumenter? Egentlig er alt galt, men her er noen få poenger.

For det første er ikke de fornybare ressursene til Norge ubegrenset. Med de tre nye kablene som nå er under bygging/planlegging vil vi kunne eksportere vesentlig mer enn vårt kraftoverskudd (0-20 TWh). Gjør vi det, vil mange prioriterte oppgaver her i landet måtte bli ugjort (både utbyggingen av nye arbeidsplasser og «klimatiltak» som MDG/SV hevder de er opptatt av). Det er selvfølgelig revnende likegyldig for klimautviklingen i verden om norsk vannkraft brukes i Norge eller et EU-land (bortsett fra at de enorme energitapene i kablene gjør det fordelaktig å bruke krafta i Norge).

For det andre vil ikke 50-60 TWh fornybar kraft fra Norge til EU bety noe som helst for energisituasjonen i EU. Den viktigste konsekvensen et et betydelig kraftunderskudd i Norge, jfr. tidligere kommentarer om dette. Det meste av energien i EU og verden er fossil (trolig et par hundre tusen TWh globalt) og ca. 20.000 TWh i EU. Sammenlikner vi med Tyskland som har den mest «positive» utviklingen i EU, finner vi følgende tall:

Det totale årlige energiforbruket der er på nesten 4.000 TWh, (det dobbelte av norsk oljeproduksjon). Men bare 650 TWh av dette er «elektrisitet» – som i EU slett ikke er lagd av vannkraft eller vindkraft, men for det meste av fossile råstoffer: Om lag 350 TWh fra kull/olje/gass, 85 TWh fra kjernekraft, og 190 TWh fra vann/vind/sol (se vedlegget). Betydningen av 60 TWh med norsk vannkraft er nærmest lik null – særlig fordi nytten av denne krafta vil være vesentlig større i Norge enn i EU. Eksport av et råstoff som kan foredles i Norge, er trolig det aller dummeste vi kan gjøre. Energiewende er nesten en parodi.

For det tredje: Det er ikke lenger «venstresida» som har eneretten på å bruke klimaargumenter. I realiteten har høyresida overtatt hele den tradisjonelle retorikken til venstresida – som følgelig har mistet evnen til å resonnere fornuftig – venstresida er blitt nøytralisert og står i skammekroken. Er det ikke noen i MDG og SV som snart fatter mistanke om at noe er hakkende galt?

Et positivt poeng til slutt: Fredrik Solvang blir bedre og bedre i Dagsnytt 18. I kveld stilte han faktisk fornuftige spørsmål om eksportkapasiteten til de norske kablene til EU – riktignok uten å få svar fra panelet. Dette spørsmålet har vært omtrent tabu i den norske energidebatten – jeg er spent på fortsettelsen.

Les Odd Handegårds gruppe her:
https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.