VINDKRAFTLANDET NORGE

VINDKRAFTLANDET NORGE

Bransjeorganisasjonen Norwea holdt sin høstkonferanse om vindkraftutbygging sist uke. Bransjefolk, politikere, miljøorganisasjoner deltok. Som ventet var det skremmende perspektiver som ble lagt fram, spesielt av statssekretær Einar Holmen, FrP. Det var ikke noe nytt at regjeringen planlegger en betydelig vindkraftutbygging i Norge (inntil 30 TWh), og at utbyggingen skal skje med orden og plan: Det arbeides nå med omfattende planer for å bygge ut 17 større områder med vindkraft (med flere hundre vindmøller pr. område) der bl.a. kulturminner, støy, reiseliv m.m. også skal undersøkes. Energidirektoratets delrapporter skal oversendes departementet seinest 31. januar 2018. En høringsprosess planlegges i 2019.

Men hva er egentlig hensikten med en slik utbygging i Norge som jo er selvforsynt med fornybar energi?

Statssekretæren fra FrP la til grunn at vindkrafta må brukes innenlands, ettersom Norge skal eksportere over halvparten av landets vannkraft til EU. Vi vil trenge mye vindkraft dels for å dekke det underskuddet på kraft som vil oppstå i Norge når vannkrafta eksporteres, og dels skal vindkrafta dekke kraftbehovet i de DATASENTRENE som skal bygges, i tillegg til at krafta skal brukes til elektrifisering av den norske bilparken.

Det er ganske ufattelig at slike argumenter kan brukes i en forsamling som i hovedsak besto av folk med universitets- og høgskoleutdanning: Selv om Norge bygger tusenvis av vindmøller langs kysten og i ulike fjellområder, vil de ikke kunne kompensere for bortfallet av halvparten av vår vannkraft, og de datasentrene statssekretæren argumenterte med, trenger naturligvis STABIL kraft, ikke ustabil vindkraft.

Resultatet blir derfor at vi for å klare oss, må importere overskudds-vindkraft og fossilt basert elektrisitet fra EU, pluss ny, norsk vindkraft. Konsekvensen av et slikt energirot, blir – som tidligere vist at norske husstander må kvitte seg med mye av den stabile vannkrafta vi har brukt og erstatte den med ustabil vindkraft. Som en konsekvens av dette må myndighetene innføre et enormt byråkratisk system med «smarte» strømmålere (som skal regulere strømforbruket i alle norske hus), «effektprising» av strømforbruket i tillegg til en sentralisering av det norske kraftsystemet (til Oslo) for at EU skal få den krafta de er lovet. Milliardinvesteringene skal i stor grad dekkes av norske husstander. – Velgerne er virkelig i ferd med å bli lurt trill rundt.

For en person som fortsatt mener han hører hjemme på «venstresida», var det ekstra deprimerende at verken SV, MDG elle Ap hadde motforestillinger mot vindkraftplanene – Kari Kaski (SV) klarte ikke engang å se at utbyggingen ville få negative konsekvenser for natur og naturvern. – Man kan jo lure litt på hvorfor SV – som har flere forstandige folk på Stortinget – sender sin mest talentløse politiker på slike møter.

Behovet er nå stort for at folk nå må våkne. Det haster. Jeg har ikke noe bedre forslag enn at Naturvernforbundet og tilsvarende organisasjoner i Norge (kanskje også Nei til EU og enkelte fagforbund), burde ta et samlet initiativ til en nasjonal mobilisering mot vindmøller og eksportkabler m.m. Men dette er bare mulig under en bestemt forutsetning, nemlig at alle som fronter miljøarbeid og norske interesser må glemme gamle forestillinger og myter om at eksportkabler og vindmøller i Norge har noe å gjøre med det globale klimaet.

Kart over området for Egersund vindkraft prosjekt. Mange slike – og større områder – planlegges utbygd.

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.