STRØMPRISEN STIGER – HAR VI GITT OPP Å FORSTÅ HVORFOR?

STRØMPRISEN STIGER – HAR VI GITT OPP Å FORSTÅ HVORFOR?

For et par dager siden kom Energidirektoratets (NVE) rapport for tredje kvartal: Strømprisen har steget med hele 22 % bare de siste tre måneder. Og forklaringen? Jo, kullprisen i Kina skal ha steget. (Kina har lagt ned en del gamle kullkraftverk som skal erstattes av nye anlegg med mer moderne teknologi). Men dette kan ikke være hele forklaringen – hvis «opplysningen» skal oppfattes som en forklaring.

Det viser seg nemlig at strømprisen har steget vesentlig mer i Sør-Norge enn i Nord-Norge fordi – ifølge energidirektør Per Sanderud – sørnorsk kraft er tettere knyttet til EU via utenlandskabler og pga begrensninger i «eksportkapasiteten» ut av Nord-Norge. Det har visstnok aldri tidligere vært eksportert mer kraft fra Norge i ett kvartal. En ekstra årsak til prisstigningen skal være mye stans i kjernekraftproduksjonen i Sverige. – I alle fall: Jo mer eksport, jo høyere strømpris til norske strømkunder. Slik fungerer markedet. Når markedet rår, er fornuften fraværende.

Men strømregningen er mer komplisert enn som så: Vi får jo alle strømregninger fra to selskaper, et for den krafta vi bruker og et fra selskapet som eier det nettet som frakter strømmen. Og det verste er at de to regningene blir splittet opp i deler som gjør det vanskelig å følge utviklingen.

STRØMPRISEN på min regning består av: «Spotpris», «påslag», «fastbeløp», «fakturagebyr» og moms. NETTLEIEN er nesten enda verre: «Nettleie» for antall kWh, «nettleie fastbeløp», «nettleie forbrukeravgift» og «avgift til Energifondet» og moms. Noen av tallene «bestemmes» av markedet, men avgiftene bestemmes av det offentlige. Det er ikke lett å følge med på utviklingen av de enkelte poster på disse regningene. Med den prisstigningen som er forventet, kan dette etter hvert bli mye verre.

Til slutt bare noen opplysninger om «nettleien»: Nettleien varierer kolossalt avhengig av hvor du bor, og mye mer enn variasjonen i selve strømprisen. Merkelig nok (?) er fastleddet i nettleien lavest i de to fylkene som helt mangler egne kraftverk: Oslo og Vestfold, mens fastleddet er høyest i kraftfylker som Hordaland, Sogn og Fjordane, Oppland og Nordland. Fastleddet i Oslo er 600 kroner året, men beløpet er nesten 4.000 kroner i Oppland. Om man ser på «nettleien for antall kWh brukt», har Oslo og Vestfold fortsatt lavest beløp på «energileddet», bare halvparten av Hordaland og Sogn og Fjordane.

Alt dette kan virke ulogisk, men begrunnelsen går på at det er flere husstander i Oslo og Vestfold som deler på nettkostnadene – derfor en lavere nettleie. Her er det altså langt fra til den tankegangen som lenge har preget Postverket – et brev skal ha samme frankering uansett hvor i landet man bor.