VERDEN NÅR IKKE KLIMAMÅLENE – FORVIRRING OM FORNYBAR ENERGI

VERDEN NÅR IKKE KLIMAMÅLENE – FORVIRRING OM FORNYBAR ENERGI

For noen dager siden kom det en alarmerende melding fra FNs miljøprogram (UNEP), der Erik Solheim er leder, om at verden er like langt fra FNs klimamål i dag som man var før Paris-avtalen. Dette til tross for at presseoppslagene etter Zero-konferansen nylig slo fast at det foregår en «ekstrem vekst i fornybar energi». Dette tilsynelatende paradokset har preget debatten om klimaspørsmålet i mange år. Den kolossale veksten i fornybar energi er angivelig eksponensiell, men uten at det hjelper stort. Hvordan skal vi forklare dette «paradokset»?

Her minst tre årsaker. Dels er ikke veksten i fornybar energi så enorm som mange vil ha det til – en høy prosent av litt mer enn null, er faktisk også nokså lite – dels blir det ikke brukt mindre fossil energi i år enn for to år siden. Og dels er det også slik at bruken av fossil energi gjelder mange andre områder enn elektrisitet til gatelys, matlaging, varmtvannsbereder og bilkjøring osv. Mesteparten av den fossile energien brukes til helt andre formål: Asfalt, ulike plastprodukter, ikke bare bæreposer, men i de fleste bransjer som helsvesen, leketøy, fiskeri, skipsfart, flytransport og en lang rekke andre produktområder.

I tillegg kan man føye til at politikere og næringslivsfolk i grunnen ikke er særlig interessert i Paris-avtalen, tross retorikken. Det ser vi ut fra de forslag som lanseres for å få ned klimagassutslippene. Forslagene er enten helt uten klimavirkninger (eksport av kraft fra Norge, elektrifisering av norsk sokkel m.m.), eller de er slik – når vi ser bedre etter – at utslippene av CO2 fra såkalte klimatiltak er omtrent som før, og omtrent like høye som alternative produkter. Det siste gjelder f.eks. el-bilene. De store markedene utenfor Norge produserer jo sin elektrisitet fra gass og kull (omtrent ingen land har over 20 % fornybar energi i el-miksen, de fleste har langt mindre). El-biler i Europa (Norge og noen få andre land er unntak), USA, eller Asia er nesten et bortkastet tiltak, bortsett fra at man kan flytte litt av utslippene ut av sentrum i de store byene.

Dette kan trolig bidra til å forklare at Tesla nå går med et dundrende underskudd – i tredje kvartal i år hele 5 milliarder kroner. Det kan kanskje tyde på at forbrukerne har begynt å tvile på klimavirkningene og/eller at privilegiene til el-bilene nå blir drastisk redusert mange steder.

Konklusjonen må derfor fortsatt bli: Klimapolitikerne oppnår lite eller ingenting av det det prøver å få til, dels fordi verden ikke reduserer bruken av fossil energi, og dels fordi de fleste såkalte «klimatiltak» er uten betydning for mengden av klimagassutslipp. Det eneste klimapolitikerne oppnår er å rasere norsk energipolitikk med en meningsløs utbygging av nye eksportkabler til EU og utbygging av vindmøller i Norge.

De politiske og teknologiske prosessene lever sine egne liv, helt uavhengig av hva klimapolitikerne snakker om.

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.