«EFFEKTPRISING» PÅ STRØM – FORSLAGET UT PÅ HØRING

«EFFEKTPRISING» PÅ STRØM – FORSLAGET UT PÅ HØRING

Energidirektoratet (NVE) sendte forleden ut et høringsforslag om hvordan det nye prissystemet for strøm skal utformes for at de nye «smartmålerne» skal få «de nødvendige» konsekvensene for husholdningenes strømbruk. Høringsfristen er satt til 1. mars 2018, og innføringen av et nytt tariffsystem er fastsatt til en gang i 2021. Høringsbrev og høringsdokument vedlegges for spesielt interesserte. Omtrent 250 instanser har fått dokumentet tilsendt – de fleste vil være positive nærmest pr. definisjon (kraftbransjen). Noen få vil kanskje kunne ha motforestillinger (Div. forbrukerorganisasjoner (?), Naturvernforbundet og et par andre).

Kort fortalt sier NVE at det nye prissystemet innføres for å unngå utbygging av det lokale kraftnettet parallelt med befolkningsutviklingen i Norge og parallelt med økte behov for strøm til nye formål. Det alternativet NVE i stedet ønsker å satse på er en ordning der forbrukstoppene skal kuttes slik at nettet vil kunne tåle belastningen når forbruket fordeles bedre på døgnets tider (og mellom sommer og vinter?).

NVE kaller den nye tariffen «abonnert effekt», og i et intervju med det anerkjente energinettstedet Kraftnytt.no forklarer avdelingsdirektør Ove Flataker ordningen bl.a. slik: «Et nettleieabonnement tilpasset hvor mye strøm du vil bruke på en gang, minner om et mobilabonnement med en viss datamengde inkludert. Ønsker du å bruke mer strøm på en gang enn effektuttaket du har valgt å abonnere på, må du betale høyere nettleie for forbruket over abonnementsgrensen. Du får altså strømmen du trenger, men må betale litt mer. Innføringen av smarte strømmålere (AMS) vil gi nettselskapene mulighet til å beregne nettleien basert på kundens forbruk per time (kWh/h)».

I resten av intervjuet bagatelliserer Flataker det som bekymrer de fleste. Endringene «skal ikke øke nettselskapenes inntekter», sier han, til tross for at strømprisen skal bli høyere for forbrukerne (hvis de ikke tilpasser seg). Han overdriver også når han hevder at «effektuttaket» vil øke mye mer enn «energibruken» pga alle de mange egentlig «energieffektive» apparatene som nå kommer. Dette er det grunn til å tvile på, og elbilene (det viktigste argumentet) er foreløpig et mikroskopisk problem. Blir det MANGE nye elbiler, kan jo NVE regulere strømprisen for disse – det skulle de nye strømmålerne gi muligheter for, evt. at effektprising bare gjøres gjeldende i Asker og Bærum.

Og dessuten underslår han nesten helt det som er hovedpoenget i kritikken av de «smarte», nemlig at de installeres på grunn av ustabil kraft (vind og sol) som skal bygges i Norge og EU og som skal pådyttes norske husstander til tross for at husstandene faktisk er eiere den stabile vannkrafta vi har nok av til eget forbruk, men som en illojal kraftbransje forsøker å selge for mye av til EU.

https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-elmarkedstilsyn/horing-om-ny-nettleiestruktur-som-skal-gi-lavere-nettkostnader/

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.