«Smarte» strømmålere:

«Smarte» strømmålere:

NÅR BAK BLIR FORAN, NED BLIR OPP OG TAP BLIR FORTJENESTE

Vi er nok ennå ikke ferdige med de «smarte» strømmålerne. Som kjent har budskapet fra myndighetene vært at de nye målerne vil bety gunstige forenklinger, effektivisering – og ikke minst – billigere kraft til strømkundene.

Informasjonen på denne FB-sida har nærmest handlet om det motsatte: Dels vil strømmen bli dyrere, men dels er formålet med omleggingen slett ikke effektivisering og andre fordeler. Den egentlige begrunnelsen er at den nye norske energipolitikken med flere eksportkabler, mer variabel vindkraft/solkraft fra Norge og EU og import av fossilt basert elektrisitet fra EU m.m. for å dekke det planlagte underskuddet i Norge, vil skape en betydelig ubalanse i den norske energiforvaltningen – som det altså må gjøres noe med.

Når den «norske» elektrisiteten ut på 20-tallet er mikset sammen med EUs ustabile og fossile el-forsyning, har myndighetene bare en løsning: Tiltak må settes inn for at ikke alle forbrukerne skal bruke strømmen når de trenger den. Bruker man dusjen om morgenen og lager middag om ettermiddagen skal strømmen bli så dyr at mange skal tvinges til å flytte både på dusjing, klesvask og middagslaging til mer ugunstige tidspunkter på døgnet, når strømmen måtte være billigere.

De nye strømmålerne skal altså bidra til å rette opp ugunstige konsekvenser av feilinvesteringer vi burde unngått.

Det interessante nå er at også Statnett endelig har droppet tidligere løgnhistorier og tar sjansen på å si det som det er: «Framskrittet» er egentlig et gedigent tilbakeskritt, jfr. vedlagte intervju med Statnett-sjef Auke Lont. De endringene som gjøres i norsk energipolitikk, gjør det «mer krevende å drive nettet». Endringene (eksportkabler, vindkraft osv. som vi ikke trenger) vil «utfordre den stabiliteten som nordmenn hittil har kunnet nyte i kraftnettet», sier han. Stabiliteten vil forsvinne fordi «produksjonen (av strøm) går veldig opp og ned på grunn av vind og sol, i alle fall i Europa». Men fortsatt unngår Lont å si at et av formålene et at kraftbransjen skal tjene grovt på at norske strømkunder skal betale en formidabel overpris på et selvfølgelig velferdsgode.

Den ironiske løsningen Lont foreslår er «forbrukerfleksibilitet». Han sier riktignok ikke at folk flest skal betale mer for strømmen når de bader eller lager middag på normale klokkeslett, men at «forbrukerne FÅR BETALT for ikke å bruke strøm i perioder hvor forbruket et høyt». Men forbrukerne får naturligvis ikke utbetalt noe som helst, de kan bare i heldigste fall unngå den verste prisstigningen.

For å hjelpe oss med å styre unna pristoppene, tilbyr Lont hjelp fra en voksende skare med oppfinnsomme bedrifter med «nyttige» apper som kan styre vaskemaskin, opplading av el-bil, varmtvannsbereder, panelovner, kjøleskap, oppvaskmaskin osv. For noen få tusenlapper – dette blir det faktisk økt sysselsetting av. Hvem kan argumentere mot slikt?

http://e24.no/energi/digitalisering/statnett-bekymret-for-forbrukstopper-vil-betale-deg-for-ikke-aa-bruke-stroem/24154882

Felles løft til felles nytte

About Odd Handegård 90 Articles
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Be the first to comment

Leave a Reply

Your email address will not be published.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.