EN BRED DEBATT OM FAKTA?

EN BRED DEBATT OM FAKTA?

Debatten her i forrige uke, gir meg mulighet til igjen å presisere et par viktige ting. Det første spørsmålet jeg fikk var: «Er dette en side for kun en mening, eller skulle det være en bred debatt om energipolitikk»? Spørsmålet kom fra en person som jeg ikke hadde trykt et par innlegg fra der han på alle måter uttrykte de samme konvensjonelle oppfatningene om norsk energipolitikk som vi finner i all presse/media, fra alle politikere fra høyre til venstre, i nesten hele kraftbransjen, i alle konsulentselskaper og blant alle «eksperter».

Nei, jeg synes ikke det. Jeg synes faktisk det kunne være greit å ha minst ett sted på nettet som ikke drukner i synspunkter som «tar utviklingen som gitt», og aksepterer alt som kommer fra de som trekker i trådene og som representerer de økonomiske interessene bak «utviklingen». – Mer er det ikke å si om den saken, bortsett fra at jeg også har prøvd å unngå «brede debatter» om årsakene til klimautviklingen – fordi slike debatter foregår overalt ellers i pressa og trenger ikke enda ei FB-side.

Det andre spørsmålet var slik: «Jeg har til gode å se at du og flere andre her klarer å underbygge mange av påstandene som fremlegges med klare fakta og tall. De henger i luften kun som påstander».

Vel, i noen grad har jeg naturligvis presentert FAKTA – som når det gjelder teoretiske og praktiske tall for de norske eksportkablenes eksport-/importkapasitet. Det har vært helt nødvendig fordi mytene og illusjonene blant politikere og andre langt overskrider det akseptable. Men når det gjelder spørsmål strømprisen om 5 år eller tallet på vindmåler om 10 år, er «fakta» ennå ikke etablert – de kommer om 5 og 10 år.

Det er slik all politikk er – den handler om framtida, og om å anslå konsekvensene av dagens tiltak. De synspunktene som uttrykkes på denne FB-sida, er imidlertid opptatt av helt andre konsekvenser av energipolitikken enn det som trekkes fram av de som tar utviklingen som gitt, og av de som vil ha de økonomiske fordelene av at «utviklingen» får fortsette uten motforestillinger. «Fakta» om eksportkabler, vindmøller og «smarte» strømmålere, får eventuelle lesere presentert bare der fakta finnes, ellers blir det naturligvis «bare» mange godt underbygde hypoteser. Jeg kan med ganske stor sikkerhet påstå at Jakob Ingebrigtsen vil være en god 1500-meterløper om 5 år, men ikke eksakt hva persen blir på 1500 m. Jeg skal ikke repetere alle mine godt underbygde energifakta her, men jeg tar likevel med de «fakta» som ligger til grunn for hypotesene om at strømprisen for norske husstander vil bli på mye mer enn de 2 ørene om fem år som bransjen påstår:

• Den norske strømprisen vil bli harmonisert med strømprisen i EU – fra slekt i Tyskland har jeg fått opplyst at prisen pr. kWh i Syd-Tyskland nå er på over 3 kroner (mest pris, minst avgifter).
• Et planlagt norsk vannkraftunderskudd vil bidra til en slik prisstigning.
• Det er norske strømkunder som (over nettleien) skal finansiere både eksportkablene og det sentrale nettet i Norge som skal knytte norske kraftverk til eksportkablene.
• Det er husstanden selv som må finansiere (over nettleien) de nye strømmålerne som blir installert.
• Det er norske strømkunder som skal betale underskuddet på utbygging av vindkraft, solkraft og småkraft («grønne sertifikater»). Og så videre.

Jeg har ofte antydet at de norske strømutgiftene kan bli fordoblet – men de kan faktisk øke enda mer.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.