OM Å SE HELE ENERGIPOLITIKKEN I SAMMENHENG

OM Å SE HELE ENERGIPOLITIKKEN I SAMMENHENG

Problemet med aktuell norsk energidebatt er at delene av politikken ikke sees i sammenheng. ACER er f.eks. i hovedsak blitt en debatt om «sjølråderett» og «norsk suverenitet», og det er greit nok, men det skjer samtidig mye annet i norsk energipolitikk som avgjort burde trekkes inn i debatten. Jeg gjorde et lite forsøk på det i en kommentar til en kronikk i Klassekampen (av en EU-tilhenger) som summerte opp alle standardsfrasene i debatten om kraftutveksling. Dette ble for komplisert for Klassekampen – og innlegget ble ikke trykt, jfr. teksten nedenfor.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Kraftutveksling – både ja og nei.

I en kronikk i Klassekampen tirsdag 6. mars argumenterte Nils Ottesen for norsk tilslutning til ACER og for økt kraftutveksling med EU. Han har to hovedargumenter – som også har vært argumentene for økt krafteksport i Høyre, FrP og Ap i mange år (og nå også i MDG): Vi skal importere billig kraft når vindmøllene i EU i korte perioder produserer mer kraft enn EU kan bruke. Og vi skal eksportere dyr kraft når vindmøllene står stille på kontinentet. Dette skal angivelig bety ensidige økonomiske fordeler for Norge; vi skal kjøpe billig og selge dyrt, i tillegg til at vi dermed vil bidra til en CO2-fri kraftforsyning til Europa.

Ingen av delene er dokumentert: Om man reduserer klimagassutslippene i Norge eller EU blir konsekvensene selvfølgelig identiske – pga det enorme effekttapet i kabeltransporten er det egentlig lurest å bruke strømmen i Norge. Eksport av vårt overskudd av kraft (fra 0 til 20 TWh) har vi alltid gjort, helt uavhengig av ACER, og inntektene av noen få importerte TWh ustabil vindkraft trenger ikke være stort større enn det som kan puttes i det hullet som er gravd utenfor Stortinget.

Nils Ottesens kronikk har egentlig bare ett formål. Den skal bidra til å tåkelegge realitetene i norsk energipolitikk. Om man løfter blikket en smule, er det lett å se realitetene: Det bygges/planlegges nå tre nye eksportkabler til EU. De vil gi en eksport-/importkapasitet til mer enn halvparten av vår fornybare energi. Når kablene kommer i drift, vil det oppstå et stort energiunderskudd i Norge – ikke i industrien – men hos norske husstander. For å unngå kaos i strømforsyningen i Norge, jobber Regjeringen derfor nå febrilsk for å heve den norske produksjonen av vindkraft fra de opprinnelig planlagte 13 TWh til bortimot 30 TWh.

Slik vindkraft kan verken eksporteres eller brukes av industrien, og egentlig heller ikke av norske husstander. Løsningen er derfor – som mange allerede har merket – at det installeres nye «smarte» strømmålere i alle norske hus. Strømmen skal bli svært dyr når folk virkelig trenger den (morgen, middag og vinter). Myndighetene håper at folk «frivillig» skal spre sitt forbruk utover døgnet og tilpasse sin strømbruk bl.a. til variasjonene i den ustabile vindkraftforsyningen fra Norge og EU. Hvis dette ikke skjer frivillig, har energibransjen sikret seg myndighet til å regulere forsyningen av strøm til større områder/naboskap/lokalsamfunn. Konsekvensene er dyrere strøm og en alvorlig velferdsmessig forverring for det fleste.

Ingen er imot at Norge eksporterer sitt overskudd av vannkraft, men de fleste er imot at vi skal eksportere mye mer enn overskuddet.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.