ØKTE STRØMPRISER – BARE EN LITEN BEGYNNELSE?

ØKTE STRØMPRISER – BARE EN LITEN BEGYNNELSE?

Strømprisen til norske forbrukere består av flere deler, bl.a. strømavgift, nettavgift og strømpris i kWh m.m. Etter at Nei-til-avgiftspartiet FrP kom til makta i Energidepartementet (2013), har norske strømkunder fått ei ekstra STRØMAVGIFT på 3 milliarder (inkl. moms). Også NETTLEIEN har økt: I 2016 steg den med 4.3 % og i 2017 og 2018 ytterligere, slik at nettleien vil øke med mellom 30 og 50 prosent i løpet av få år. Og når det gjelder STRØMPRISEN, så er også den på vei oppover – kraftbransjen skylder på været og kulda, men i denne omgang har prisstigningen like mye å gjøre med halvtomme magasiner i Agder og Rogaland der altfor mye av krafta er sendt til EU. (Kilder: Energi Norge, Statistisk Sentralbyrå og Hegnar/VG).

Men alt dette er trolig bare småtteri i forhold til hva vi kan vente oss når ytterligere tre kabler til EU kommer i drift, og når norske husstander om 10 år får sin strømforsyning i hovedsak fra vindkraft i kombinasjon med nye strømmålere som skal få folk til å forstå at de helst bør bruke strøm om natta og om sommeren.

Nå er teksten foran egentlig bare introduksjon til det som kommer nedenfor. Vi har mange ganger stilt spørsmålstegn ved den måten kraftbransjen er organisert på. Det startet tidlig på 90-tallet med liberaliseringen av kraftomsetningen (bransjen fikk selge strømmen hvor den ville), og med privatiseringen av kraftbransjen (etableringen av aksjeselskaper) som førte til at kraftverkene etter hvert fikk helt andre interesser enn å levere stabil og billig strøm til befolkning, industri og offentlige arbeidsplasser.

Kraftbransjen, som altså opprinnelig hadde som mål å levere energi til industrien og å tjene folks velferdsinteresser, har fått nye mål: Inntektene skal ikke lenger nødvendigvis bare pløyes tilbake til eierne, men også brukes til ekspansjon og til «lønnsom» virksomhet. Kraftbransjen har fått for seg at bedriftene er blitt økonomiske «lokomotiver» med egne samfunnsmessige interesser – og vi har sett hvor galt det kan gå: Feilinvesteringene har vært mange og til dels katastrofale. Og det siste nye er ufornuftige investeringer i eksportkabler, ustabil vindkraft og «smarte» strømmålere skal sikre ekstrainntekter til bransjen FRA NORSKE HUSSTANDER.

Et annet problem er den interne organiseringen av omsetningssystemet i bransjen. Det er ikke bare kraftprodusenter og nettbedrifter som skal tjene penger på kraftproduksjonen vår, i tillegg til stat og kommuner. Det er også etablert ytterligere et mellomledd med mange betegnelser – del kalles de «strømleverandører», dels «tradere» og dels kraftspekulanter (NRK). Disse selskapene produserer ikke strøm – de lever av å kjøpe og å selge strøm. Antallet har variert litt de seinere årene – i dag er tallet nesten 150. De fleste kjenner navn som Norges Energi, Fjordkraft etc. Det er enorme fortjenester som høstes her – her er bare ett eksempel:

En av «traderne» er et enkeltmannsforetak eid av en person i Grimstad, Einar Aas. Ved å handle litt med den strømmen vi bruker, tjente han i 2016 hele 833 millioner (og betalte kr. 227 millioner i skatt). Også formuen er skyhøy. Dersom de godt over 100 traderne tjente like mye som enkeltmannsforetaket Einar Aas, altså nesten en milliard, skulle summen lett kunne bli mye mer enn 100 milliarder på å selge strøm til oss fra de kraftselskapene vi alle eier. Den strømprisen vi betaler, går altså i stor grad til traderne som ikke gjør noe produktivt arbeid, men som bare flytter penger. Og slik går det når markedet overtar – situasjonen blir så «komplisert» at alle mister oversikten.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.