ELBILEN IGJEN – FORDELER OG ULEMPER

ELBILEN IGJEN – FORDELER OG ULEMPER

Håkon Viktil og Terje Karlsen har begge sendt meg en artikkel som dokumenterer og sammenlikner ulike biltypers miljøkonsekvenser. Min tolkning er at resultatet fortsatt er noe uklart, dels fordi det ofte er snakk om overdrivelser av elbilens fordeler når man bygger på «livsløpsanalyser», altså konsekvensene for miljøet når man tar i betraktning både produksjonen av bilene og bruken av bilene, og dels fordi mange problemer ikke er tatt med i livsløpsanalysene, f.eks. at batteriene krever store mengder sjeldne metaller (som rundt 60 kilo litiumkarbonat pr. batteri), og at elbilen produserer minst like mye asfaltstøv og astmaproblemer som fossilbilene. Produksjonen av batteriet til en elbil slipper ut inntil 20 tonn CO2 før bilen kommer på veien.

Det finnes to interessante figurer i vedlegget. De sier noe om forskjellene mellom elbiler og andre biltyper. Den første er mest realistisk på verdensbasis – elbilene kommer ikke mye bedre ut enn små og middels hybridbiler og bensinbiler. Men i Norge (den siste figuren) er det uansett liten tvil om at elbilen er best for miljøet – de fleste andre steder, der elektrisiteten til batteriet er produsert av fossil råstoff, blir forskjellene vesentlig mindre.

Egentlig er det heller ikke miljø- og klimakonsekvensene av bilbruken som er hovedproblemet. Det viktigste er at

• Subsidieringen av elbilen opprettholder veksten i bilparken, øker behovet for (unødvendig) veibygging og reduserer mulighetene til en fornuftig utbygging av kollektivløsningene i de største byene.
• Subsidieringen av de store og kostbare elbilene, er en meningsløs subsidiering av de som har aller best råd.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.