ENDRINGENE I ENERGIPOLITIKKEN – INDUSTRIENS SITUASJON

ENDRINGENE I ENERGIPOLITIKKEN – INDUSTRIENS SITUASJON

Mitt inntrykk av energidebatten det siste halvåret er at det er lett å bli trodd på når man hevder at flere eksportkabler vil føre til høyere kraftpriser for norske forbrukere – det er jo harmonisering til prisnivået i EU som er et av de «ideologiske» hovedpoengene i EU og i den norske høyresida, og som også er kjernen i venstresidas fullstendig illusoriske klimatiltak.

Men det er vanskeligere å få aksept for resten av teorien – selv om bevisene er overveldende: Det underskuddet på kraft som eksportkablene vil gi, skal kompenseres av ustabil vindkraft (og litt fossil energi) TIL NORSKE HUSSTANDER. Den kaotiske strømforsyningen til husstandene skal i noen grad reguleres av «smarte» strømmålere med et nytt tariffsystem som skal gjøre strømprisen ekstra dyr når folk trenger strømmen mest (og når vindmøllene tar pause).

DDenne «baksiden» har dessverre ingen medalje på forsiden. Vår kraftkrevende industri kan få tilsvarende problemer. Denne industrien er angivelig «subsidiert» av den norske staten. Den får trolig kvantumsrabatter på strøm i egenskap av å være storkunder. I tillegg er industrien lokalisert i nærheten av kraftverkene, slik at man unngår å sløse bort strøm på lang kabler. Men den viktigste formen for «subsidier» er at industrien slipper unna de statlige avgiftene som vanlige forbrukere må betale, inkludert «grønne» sertifikater. Men dette er selvfølgelig ingen «subsidiering», men en form for skatt, selv om EU trolig likevel inkorporerer avgiftsfritaket i begrepet ulovlig «statsstøtte».

Hvis vi holder oss til strømprisen, vil en flerdobling også til norsk industri, bety økonomiske problemer. De kan løses på flere måter. Bedriftenes lønnsomhet avhenger bl.a. av prisen på råstoff, prisen på energi og prisen på arbeidskraft. Hvis energiprisen flerdobles, er det uunngåelig at prisen på arbeidskraft må ned (eller utflytting av produksjon til «fossilland»). Og det er jo hele poenget med EUs arbeidsmarkedspolitikk:

Arbeidslønningene skal være lave, fortjenesten maksimal, opparbeidde rettigheter i arbeidslivet skal på sikt svekkes ytterligere og høy arbeidsledighet skal bli det normale. Det er vanskelig å tro at fagbevegelsen vil akseptere dette, og vi kan derfor forvente oss mye faglig strid i årene framover. Det er ganske ufattelig at mangemillionærene Gahr Støre og Barth Eide i går klarte å få Aps landsstyre til å vedta tilslutning til en politikk som vil føre Arbeiderpartiet ned i samlingen av norske småpartier.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.