FORKLUDRING OG UTENOMSNAKK I ENERGIDEBATTEN
Vi har alle sett argumentasjonen til kraftbransjen, kraftpolitikerne og alle økonomer og ingeniører som har tenkt å tjene grovt på en meningsløs energipolitikk. De prøver for det første å få debatten til å handle om andre ting enn det folk er opptatt av. Vi så det bl.a. på en energikonferanse som organisasjonen «enerWE» arrangerte i forrige uke. Flere foredrag handlet delvis om debatten rundt utenlandskablene (ACER-debatten), og temaet ble faktisk også flittig drøftet pausene mellom foredragene der informasjonssjefen i Energi Norge var en nøkkelperson.
Han lot energistatsrådens og adm.dir. i Lyse Energis påstander ligge (om «usannheter», «løgner», «demagogi», «uvitenhet», «hårreisende feilinformasjon», «konspirasjonsteorier» m.m.), og la seg i stedet på en helt annen strategi – ettersom statsrådens ordbruk åpenbart ikke hadde imponert noen. Informasjonssjefen la godsida til: Vi har eksportert kraft til Europa i flere tiår, og det bør vi naturligvis fortsette med ettersom vi jo selger dyrt og importerer billig. Kablene sikrer oss også mot «tørrår» og mot lite strøm i «vårknipa».
Samtidig underslår informasjonssjefen det enkle faktum at de kablene Norge allerede har til EU – før de tre neste bygges – har en eksport-/importkapasitet (40 TWh) som kan eksportere alle tenkelige norske, framtidige eksportoverskudd, og at det heller ikke er noe problem å importere litt vindkraft som Danmark og Tyskland – i korte perioder – ikke kan bruke selv. Vi trenger ikke å bygge nye eksportkabler for at den norske forvaltningen av vår vannkraft skal være fullt ut tilfredsstillende for norsk industri og norske husstander.
Og slik er det også for de andre sektorene av energipolitikken – vindkraftutbyggingen (i Norge) og innstalleringen av «smarte» strømmålere, beskrives av kraftbransjen med tekster som forkludrer hva saken egentlig dreier seg om: Det argumenteres med klimaformål og hensynet til forbrukernes økonomi – begge deler er naturligvis hinsides det som er formålene med kraftbransjens tiltak, og med konsekvensene av energipolitikken.
Aller verst blir det når enkelte forfattere svinger seg opp til de litt større høyder: Motstanderne av flere eksportkabler ser bakover og ikke framover. Vi burde ikke bare tenke på dagens pensjonister, men på våre barnebarn. Det er disse som skal ha nytte av krafteksporten, vindmøllene og den smarte effekttariffen. – Som sagt tidligere: Her er det nok nødvendig kontinuerlig å se hvordan kraftpolitikerne argumenterer og å vise mangelen på samsvar mellom offisielle hensyn og mål og de faktiske intensjoner og konsekvenser – for folk flest.
Les Odd Handegårds gruppe her:
Vær den første til å kommentere