HVORFOR ØKER STRØMFORBRUKET I NORGE?

HVORFOR ØKER STRØMFORBRUKET I NORGE?

Forrige uke kom det en foruroligende melding om at «det aldri er brukt mer strøm i Norge som i 2017». Så man nærmere etter i pressemeldingen fra Energidirektoratet (NVE), viste det seg at økningen ikke skyldes økt forbruk blant norske husstander (der var det NEDGANG), men økt forbruk på den norske sokkelen.

Dette gjør det naturligvis aktuelt – igjen – å vurdere fordelingen av norsk fornybar kraft til ulike nye formål. Deler av sokkelen er allerede elektrifisert (uten at det betyr noe som helst for de globale utslippene av klimagasser globalt sett), men det vil ikke være noe problem å bruke ytterligere 10 TWh om Regjeringen fortsetter den ufornuftige bruken av norsk vannkraft.

Men det finnes flere nye bruksområder som er problematiske: Full innføring av elbiler (også vare- og lastebiler, samt ferjer) vil åpenbart kunne bety mye positivt for miljøet mange steder, men ingenting for det globale klimaet, for de som er bekymret for det. Men et slikt tiltak ville også koste godt over 10 TWh.

I forrige uke kom det en melding om at kraftbransjen nå er i ferd med å ta opp konkurransen om lokaliseringen av såkalte «store datasentre» med Danmark og Nederland som allerede har etablert slike sentre basert på norsk strøm (som blir eksportert i kabler Norge har bygd). Jeg har tidligere omtalt slike datasentre, bl.a. den 18. juni 2017 (Big Data). Nå har bl.a. Ringeriks-kraft fått i stand en avtale met «en internasjonal aktør» – fordi Regjeringen (og Stortinget) nylig fjernet den såkalte «maskinskatten» også for slike datasentre. Jeg ser ikke bort fra at datasentrene kan ha fornuftige formål, men de er åpenbart også problematiske på flere måter – noe jeg skal komme tilbake til. Sentrene er ekstremt energikrevende – jeg gjetter på at behovet vil være kanskje 5 TWh.

Norsk industri bruker en del fossil energi i produksjonen. Det er tvilsomt om industrien klarer å kvitte seg med alt, men det vil i alle fall gå med minst 5-10 TWh fornybar energi om resultatet skal være tilfredsstillende for myndigheter og miljøorganisasjoner.

Det finnes flere tiltak, men oversikten ovenfor illustrerer hvilke problemer Norge står foran: Myndighetene har prioritert nye formål i Norge som vil kreve minst 35 TWh fornybar energi, men vi har et energioverskudd som årlig varierer fra 0 til 20 TWh. For å løse (?) dette problemet, planlegger myndighetene å eksportere minst 50-60 TWh, altså mye mer enn det overskuddet vi har. Regnestykket går ikke opp. Dette er egentlig galemattis, langt hinsides det som er fattbart for alminnelig dødelige.

Hva gjør myndighetene så for å begrense problemene for de som skal bruke all vindkrafta, altså de norske husstandene? Jo, det skal bygges ut om lag 30 TWh ustabil vindkraft i Norge (og importeres litt fra EU), og det skal installeres såkalte «smarte» strømmålere som periodevis skal gi svært høye strømpriser som skal tvinge husstandene til å bruke mindre strøm når de trenger den mest, og som – hvis det ikke hjelper – gir mulighet for myndighetene å slå av strømforssyningen til større områder når forbruket egentlig er helt normalt, men når det er mangel på norsk vannkraft – fordi den er eksportert til EU.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.