Mye av motstanden mot smarte strømmålere bygger på en antakelse av at disse målerne avgir helseskadelig stråling. Dette er et problem. Problemet med å bruke stråling som den viktigste argumentasjon mot smartmålerne – AMS, er at dette ikke er dokumentert og at det tar lang tid å dokumentere helseeffekter. Men det er andre umiddelbart påvisbare problemer med energipolitikken disse strømmålerne representerer som man burde ha fokus på nå.
Av Per Inge Østmoen
«Jeg mener at det er viktig å fokusere sterkt på at smartmeterne er innført for å gjøre det dyrere å bruke energi.»
Det tok mange tiår før legevitenskapen ble sikre på at tobakksbruk var kreftfremkallende, og så sent som på 1980-tallet utga den australske legen William T. Whitby en bok med tittelen “Smoking Is Good For You.” I 1986 utga samme mann boken “The Smoking Scare Debunked.” Likevel er det ingen tvil om at røkning er dødelig. Men det ble altså benektet i det lengste av enkelte, selv etter at mange døde av sykdommer fremkalt av røkningen.
Poenget er at det er mulig at smartmålerne skader helsen med stråling, men det er ikke dokumentert. Det vil ta mange år å dokumentere eventuelle helseeffekter, og i mellomtiden vil tilhengerne av smartmålerne gjøre alt de kan for å benekte helseskader – gitt at de er virkelige.
Jeg mener at det er viktig å fokusere sterkt på at smartmeterne er innført for å gjøre det dyrere å bruke energi. Det er et faktum, et kostbart faktum for strømkundene, at de “smarte” strømmålerne som nå er påtvunget norske husholdninger gir mulighet for å effektprise strøm slik at vi betaler ikke bare for faktisk forbruk men for effekt-uttak. I tillegg gir de mulighet for å periodisere nettleieprisen, slik at “køprising” innføres ved at det blir ekstra dyrt å bruke strøm til bestemte tider. Det siste kalles med et forskjønnende og tilslørende uttrykk “dynamisk prising,” som altså innebærer at det blir dyrest å bruke strømmen når vi trenger den mest.
Enkelte har tenkt seg at dyrere strøm er miljøvennlig, men det er så langt fra virkeligheten som det er mulig å komme. Dyrere strøm fører til høyere faste utgifter som igjen fører til økt press mot lønninger og priser i samfunnet, og dette er alt annet enn miljøvennlig. I tillegg kommer at lavtlønte, pensjonister og mennesker som er uten arbeid vil rammes ekstra hardt dersom energibruk blir mye dyrere.
Desinformasjonen rundt AMS – “smarte” strømmålere er massiv og villedende. Vi har i lang tid fått høre at “smarte” strømmålere er nødvendige for å gi husholdningene “incitamenter” til å spre forbruket. Vi har også fått høre at det blir billig å bruke strøm hvis vi bare “tilpasser oss.” Dette er hva den liberaliserte kraftbransjen ved de fortjenestemotiverte nettselskapene har brukt mye ressurser på å få oss til å tro på, godt støttet av et lojalt NVE. Dessverre er dette desinformasjon, selv om det her som i de fleste tilfeller av desinformasjon er et korn av sannhet.
Kornet av sannhet består i at det er riktig at både moderne varmtvannsberedere, induksjonsovner og elbiler vil medføre behov for høye effektuttak. Disse høye effektuttakene må strømnettet oppgraderes for å ta, og nettselskapene er meget klar over dette. Det er lite å gjøre med det faktum at vi har størst behov for strøm morgen og ettermiddag, og selv om nettselskapene forsøker å fortelle oss at vi kan vaske tøy og lade elbiler om natten er det faktisk ikke alltid dette passer. Noen ganger er vi nødt til å vaske tøyet vårt der og da, og noen ganger må vi lade elbilen med en gang fordi vi skal på en tur 200 kilometer unna – og vi må kjøre så snart som mulig.
Før den ulykksalige liberaliseringen av kraftmarkedet i 1990, var det en selvfølge at strømnettene skulle oppgraderes ved behov og at kostnadene skulle tas over offentlige fellesbudsjetter. Når forbruket eller effekt-uttaket øker, vil den teknisk nærliggende løsningen være at overføringsnettene inkludert transformatorer over hele overføringskjeden oppgraderes. Nettet må nødvendigvis dimensjoneres også for å kunne ta de høyeste belastningene, selv om det koster.
«Det er videre et påviselig faktum at den utbygging av utenlandskabler som nå er planlagt, nødvendigvis ikke kan være for å forsyne landet med energi, men å eksportere langt mer enn overskuddet. Dette er et tapsprosjekt for strømkundene når dyr europeisk kraft må kjøpes tilbake. Og det er et nederlag for naturverdiene og lokalsamfunnene»
Men siden 1990 er kraftbransjen og nettselskapene organisert som aksjeselskaper med selvstendige fortjenestemotiver. På grunn av denne lite fremsynte og svært uheldige liberaliseringen av kraftmarkedet, har det offentlige ansvaret for vår felles energiforsyning blitt pulverisert. Strømforsyningen er altså i realiteten blitt privatisert selv om Statnett fortsatt kan stå som formell eier av kablene. Som alltid når fellesgoder privatiseres blir det dyrere eller dårligere eller begge deler, fordi de privatiserte selskapene nødvendigvis må tjene penger til aksjeeierne for å gå med overskudd. Dersom inntektene og overskuddet skal sikres, må kostnadene forbundet med produksjonen av fellesgodet eller tjenesten enten reduseres eller prisen må økes.
“Smarte” strømmålere er innført nettopp for å sikre nettselskapenes inntekter, på strømkundenes – vår – bekostning. Dersom det ikke hadde vært et mål å gjøre strømbruken dyrere, ville innføringen av AMS være meningsløs i utgangspunktet.
Og nei, det har ingen betydning at NVE setter inntektsrammer for nettselskapene. Disse inntektsrammene, som regulerer hvor stort overskudd det enkelte nettselskap kan ha, kan justeres og vil justeres etter nettselskapets økonomiske situasjon og fremtidige påståtte samfunnsmessige hensyn.
Hvor er “konspirasjonsteoriene” her kan man spørre i en tid hvor mye kritikk mot samfunnsutviklingen avfeies som konspirasjonsteori? De faktiske konsekvensene av effekttariffer og køprising av strøm er umulige å bestride. Som strømkunder har vi ingen gevinster av “smarte” målere. Det er videre et påviselig faktum at den utbygging av utenlandskabler som nå er planlagt, nødvendigvis ikke kan være for å forsyne landet med energi, men å eksportere langt mer enn overskuddet. Dette er et tapsprosjekt for strømkundene når dyr europeisk kraft må kjøpes tilbake. Og det er et nederlag for naturverdiene og lokalsamfunnene, dersom løsningen blir å rasere stadig større deler av norsk natur med vindkraftanlegg.
Noe som nettopp er planen for enkelte. Forskjellen mellom dagens situasjon og tiden da vi hadde overforbruk, er de politiske føringene bak energipolitikken. I dag har dessverre blårusstenkningen trengt seg inn i energipolitikken.
AMS er et stort og kostbart blindspor, på samme måte som det er et stort og kostbart blindspor å legge stadig nye strømkabler til utlandet for å selge mye mer enn det norske kraftoverskuddet utenlands.
Det eneste som kan bedre situasjonen, er en deliberalisering av kraftmarkedet og et fornyet offentlig ansvar for strømforsyningen for å sikre befolkningen og samfunnet den energien vi trenger. Samfunnets energihusholdning er en naturlig fellesoppgave.
Artikkelen ble første gang publisert på KULTURVERK
Les også:
Flott kommentar, Jonas Ellingsen!
Jeg vil påstå at helse har vært den viktigste motoren for AMS-motstanden så langt. Det er her vi har truffet flertallet og det sterkeste engasjementet..
Behørig bekreftet i NRK nylig med familiene i Øst-Finnmark, som risikerte å få klippet strømmen. Her var det jo nettopp bekymringer for familiens helse og trygghet som fikk folket til å nekte installasjon.
Verdien av dette innslaget var etter min mening stor, også fordi vi fikk et glimt av kraftbransjens nye, autoritære ansikt.
At Einar Flydal omsider får et innlegg på trykk i Dagbladet, er jo en liten milepæl. Til syvende og sist må også mainstream-media ta inn over seg hva folk er opptatt av. De skal jo selge aviser. Her tror jeg så absolutt at tyngdekraften og det tunge engasjementet rundt helse og AMS på Facebook har spilt inn.
Jeg er enig i at helse-etappen langt på vei er forsert nå. Men da utrullingen av AMS startet var det viktig å fortelle folk at de ikke bare fikk en måler, men også en potensielt helseskadelig “stråler” i huset. For mange var dette et punkt som gikk helt tapt i informasjonen de fikk fra nettselskapene.
Mennesker som praktiserer “føre var”- prinsippet, og med tilstrekkelig oversikt over ekspertenes og forskernes feilgrep gjennom historien til ikke å la seg dupere, tok naturligvis raskt poenget, uavhengig av Statens stråleverns og bransjens forsikringer.
For den øvrige del av befolkningen gjelder naturligvis fortsatt den frie rett til å ødelegge helsa med de virkemidler som stilles til disposisjon 🙂
Personlig er jeg svært takknemlig for den innsatsen Odd Handegård, Per
Inge Østmoen og andre gjør for å avdekke miljøsvindelen, ranet av fellesskapets kraftressurs og melkingen av strømkundene, som det så åpenbart legges opp til. Min egen motivasjon for å engasjere meg mot AMS var nettopp av politisk/økonomisk karakter – og uten veldig store kunnskaper om kraftmarkedet har innspill fra de overnevnte vært viktige for å forstå hva som skjer.
Stadig flere kapasiteter kommer nå til og utfyller bildet av spillet som pågår i kulissene.
Et godt eksempel er den ferske rapporten fra forsker Ingrid Foss Ballo ved Universitet i Bergen, som bidrar til å dokumentere og sannsynliggjøre hvordan strømregningene kan doble seg på få år – der vi, “folket”, må springe som rotter, lade batterier og lage middag på natta for å få ned strømregningen. Innbyggerne blir salderingsposten når vår felles ressurs ender “på børs”.
Et rekordstort antall unike treff for denne artikkelen på Smartskandalen.info forteller meg at mange våkner opp til utviklingen nå. De ser konturene av hva som skjer – og ønsker enkle forklaringsmodeller og konkret informasjon om hvordan vår nye hverdag kan bli.
Med de begrensede ressursene vi har, vil det være svært uheldig å splitte og fragmentere motstanden mot AMS. Det er ingen motsetning mellom å ta avstand fra helseskadelig teknologi og å kjempe for vår felles kraftressurs.
Og tematikken stopper jo ikke der heller. Man skal ikke studere materien lenge før man innser at AMS handler om noe langt mer enn både kreftrisiko og høye strømregninger i Norge. Vi er godt i gang med installasjonen av det globale, detaljplanlagte Smart-samfunnet.
Hva skal være budskapet for folkebevegelsen, nå som helseutfordringen er forkynt og kjent for folk flest?
AMS er stort tema, og i likhet med fisk blir temaet fort så komplekst og omfattende at mange faller av.
Etter noen år i mediebransjen har jeg også dårlig erfaring med å selge inn for mange poeng på en gang. Vi leser i forbifarten og er oss selv nærmest. Sikter man for bredt, risikerer man å bomme på alle.
En tabloid teknikk er å spisse poengene og ta utgangspunkt i hverdagen til folk flest. I en taktisk sammenheng har jeg personlig mest tro på å sikte rett mot befolkningens såreste punkt: Lommeboka.
La oss fortelle folk i klartekst om ranet – og hvorfor strømregningen blir dobbelt så høy!
Og la oss for fremfor alt dra lasset sammen 🙂