MAFIELA – Bokens tematikk (og bransjens løgnpropaganda med miljø som brekkstang) bør skremme vannet av oss som strømkunder …og mer til!

Hogne Hongset, tidligere informasjonssjef i Statoil og spesialrådgiver i LO-forbundet IndustiEnergi, gav i 2016 ut krimromanen “MAFIELA”. I MAFIELA tar Hongset et skarpt oppgjør med kraftbransjen i Norge.

La oss si det med en gang … Bokens tematikk bør skremme vannet av deg som er strømkunde, og jeg tviler ikke ett sekund på at Hongset holder seg for god til å krisemaksimere situasjonen. Det er et skittent og mørkt bilde som skapes av Kraftindustrien, lobbyvirksomhet og politikere i «MAFIELA», men jeg har selv vært lenge nok i politikken til å skjønne at Hongsets fiktive historie meget godt kan være tett opp til sannheten. Kjenner jeg ham rett så ville han ikke skrevet romanen uten at den var akkurat det. Det er dette som er Hogne Hongsets mål med sine spenningsbøker. Å sette viktige samfunnsspørsmål til offentlig debatt. Det skjedde også etter lanseringen av denne boka i høst, som dere kan lese i denne store artikkelen i VG.Geir Tangen, krimforfatter og bokblogger

Rå avsløring av kraftbransjens manipulering for å få el-prisene opp. Dessuten spennende så det holder!

“Dagbladet avslører at tidligere olje- og energiminister Fred Kvarme har hatt store beløp på hemmelige kontoer i Seychellene. Kvarme nekter å kommentere, og mediene spekulerer i hvor pengene kommer fra. Siri Wickstrøm kjenner Kvarmes kone Elisa, har også hilst på Kvarme. Avsløringen av Kvarmes hemmelige kontorer i utløser dramatiske hendelser, og Siri blir dratt inn i et spill om store verdier…”

Kraftmarkedet i Norge ble liberalisert i 1990. Fra da av har kraftbransjen arbeidet systematisk for å presse strømprisene opp til et kunstig høyt nivå. Dette arbeidet fortsetter, med stadig mer kreative løsninger …Alf R. Jacobsen, gravejournalist, forfatter og tidligere redaktør i NRK Brennpunkt

Les også:

Uredelig bruk av falske klima- og miljøargumenter for å posisjonere bransjen for RAN av egne kunder og det norske folks vannkraftressurser.

I vår forrige artikkel Norsk forsker: “- Smart strømmåling har ingenting med miljø å gjøre”. Mener bransjen bruker falske argument omtalte vi den norske forskeren Ingrid Foss Ballo som retter søkelyset på bransjens bruk av falske miljøargumenter for å presse frem utrullingen av “smarte” målere og smartgriden (bl.a. kraftkablene til utlandet)

Fra Hogne Hognset selv:

Misbruket av miljø- og klimaargumenter fremkommer også som avsløringer i Hogne Hongset’s bok “MAFIELA”.  Her er noen eksempler:

Side 71:

Varberg løftet avisen, la den ned igjen.
– 4. januar, på dagen tre måneder siden, da gikk høringsfristen ut for en lovendring som skal åpne for nye utenlandskabler. Private aktører skal få slippe til. Staten skal gi fra seg eneretten til å bygge slike kabler.
Siri så på nytt for seg Antonio Matteo mens Varberg la mobilen sin på bordet.
– Hør på dette.
Han så seg kjapt rundt, det var kommet flere gjester, en satt ved nabobordet. Varberg tok opp et øreproppsett, stakk det i telefonen. Ga Siri den ene ørepluggen, holdt den andre mot sitt eget øre. Så tastet han raskt på mobilen. Siri kunne høre bakgrunnsstøy, så kom en stemme inn, klar og tydelig, og åpenbart irritert.

– Jeg vet vel at å mase om forsyningssikkerhet er rent tøv, og at landet vil flyte over av strøm i årevis på grunn av all den nye vindkraften. Det er ikke det dette handler om.

Siri fikk omtrent sjokk. Aksel! Det gikk noen sekunder før hun skjønte at det ikke var ham, men Fred. Stemmene var nesten uhyggelig like. Hun kastet et blikk ned på avisen på bordet, da Fred fortsatte i øret hennes:

Men risiko for strømmangel er det eneste dere kan bruke, hvis dere vil ha prisene i Norge opp. Det er det eneste som kan skremme kyllingene. Det må skapes inntrykk av at det kan bli krise. Og at det bare er flere kabler som kan hindre det. Argumentasjonen er enkel, og den må bankes inn. Det hender det er vindstille, både i Norge og Sverige. Mas om det, gjenta det og gjenta det og gjenta det. Helt til folk våkner med det i ørene når de må opp og slå lens om natten, og fomler med lysbryteren. Fortsett gjerne med de miljøargumentene også, så er den menigheten med. Men redselen for strømmangel er det eneste som kan få et flertall av politikerne til å akseptere flere kabler. De vil ikke risikere å få skylda for strømkrise. De fikk en prøve på det i Midt-Norge i 2008. Da gikk prisene der opp i over 14 kroner for en kilowattime. Da var det noen av politikerne som pissa i buksa.

Varberg slo av opptaket.
– Nokså avslørende, syns du ikke? Det var en smakebit, det er mer der, mye mer. Blant annet navnene på de som bør bearbeides i departementet, og hvordan de kan masseres. Det er spenstige saker, det kan jeg love deg.

Side 82:

Det var avtalt at hun inntil videre skulle beholde de dokumentene hun hadde fra Kvarmes arkiv. Hun brukte formiddagen til å se over det hun hittil ikke hadde rukket over. En mappe hadde påskriften STATKRAFT. Den inneholdt bare ett notat. Det hadde Kvarme skrevet bare to uker før han døde. Det var stilet til Høyre, v/generalsekretæren. Siri skummet notatet raskt.  Kvarme hadde fått i oppdrag å liste opp argumenter for at Statkraft burde delprivatiseres. Han startet med en klar advarsel:

Dere må være fullstendig klar over at et slikt forslag garantert vil skape støy, slik tilsvarende forslag har gjort tidligere. Et forslag i denne retningen må derfor fremmes med stor forsiktighet. Å slippe private eiere inn i selve indrefileten av naturressursene vil garantert bli omtalt som salg av arvesølvet. Ikke bare av Senterpartiet. Bortsett fra FrP kan dere faktisk ikke være sikker på støtte fra noen. Kanskje Venstre, men ikke sikkert, det heller.
Dere må først og fremst kjøre miljøargumentet for alt det er verdt. Statkraft er allerede en av de største aktørene på fornybar energi i Europa, og kan bli enda mye større. Her kan Norge hente internasjonale poenger, bla bla bla, ved å la Statkraft bli en gigant på fornybar energi.
Telenor kan brukes som eksempel på at gamle statsbedrifter kan blomstre når staten tillater at private får utvikle bedriften videre. Så kan dere legge til at privat kapital vil redusere den risikoen staten tar i forbindelse med videre vekst i fornybarmarkedet.  Hovedargumentet må likevel være Miljøhensyn, Miljøhensyn, Miljøhensyn. Bruk begrepet klimakrise så ofte som mulig.

Siri la notatet tilbake, tenkte seg om.  Et nytt eksempel på at Fred Kvarme var i full aktivitet som konsulent, helt opp til han døde.

Side 107:

Stortinget arrangerte en åpen høring om regjeringens forslag fredag 10. juni 2016. I denne høringen opptrådte blant andre administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth. Han uttalte blant annet at regjeringens lovforslag

«- – legger til rette for å utvikle verdiskapingspotensialet i den regulerbare norske vannkraften, og er til fordel for konsumentene i Norge i forhold til forsyningssikkerhet».

Det han ikke sa, er at den økte verdiskapingen han snakket om, ikke vil komme fra økt krafteksport, men i all hovedsak fordi flere kabler vil presse strømprisene opp, i Norge. For deg, meg og alle andre private forbrukere. Og for all næringsvirksomhet. Det som blir eksportert i de nye kablene, vil først og fremst være konkurransekraft og arbeidsplasser.
Ulseths påstand om at nye kabler er en fordel med hensyn til forsyningssikkerhet, er godt over grensen til manipulerende bruk av fakta. Selv uten de to kablene som er under prosjektering/bygging, har vi allerede mer enn tilstrekkelig utvekslingskapasitet for å sikre oss strøm nok i tørrår. At vi skulle trenge flere kabler av hensyn til forsyningssikkerheten, er faktisk en ren løgn.
Ulseth og andre som ønsker seg flere kabler, påpeker ofte at nye kabler har en positiv miljøeffekt, fordi vi bidrar med ren energi inn i et fossilbasert energimarked. Dette er også en høyst tvilsom påstand. For det første har vi ikke mye overskudd å eksportere. Økt produksjon av fornybar energi i Norge betyr også i praksis i all hovedsak mer vindkraft. Denne kraftproduksjonen er dessuten svært kostbar, og det er enorme kostnader forbundet med å frakte den til for eksempel Tyskland. En stor del av energien tapes underveis. Og hvis det trengs mer vindkraft i Tyskland, hvorfor skal de vindmøllene bygges i Norge?
Samme dag som høringen om lovendringen fant sted i Stortinget, hadde konsernsjefen i Agder Energi, Tom Nysted, en artikkel i Dagens Næringsliv. Der formante han Stortinget om at adgangen til å bygge private kabler må åpnes så raskt som overhodet mulig. (Agder Energi er sammen med Lyse Energi klar med søknad om konsesjon!) Også Nysted brukte miljøargumentet for alt det er verdt. Hans hovedargument er at våre vannmagasiner kan bli back up for utlandets vind- og solkraft, vi kan bli Europas «grønne batteri». For å få til dette vil Nytsted ha mange flere kabler, og han vil ha det fort.
Våre vannmagasiner er riktignok store i vår lokale målestokk, men som balansekraft i europeisk energisammenheng betyr de svært lite. Dette vet Nysted, men nevner det ikke. At flere kabler primært vil drive strømprisene opp for alle her i landet, nevner han selvsagt heller ikke. Nærmere direkte løgn er det vanskelig å komme.

Så litt om “flaskehalsinntekter”:

– Du husker nok jeg fortalte at nye kabler bygges nettopp for å få prisene opp her i landet. Statnett har fått konsesjon på å bygge to nye kabler. Den ene skal til Tyskland, den er allerede under bygging. Den andre skal til Storbritannia. Den skal ikke bygges før i 2018. Poenget her er hvor stor effekt disse kablene vil ha på strømprisene i Norge. De kommer til å bli store, mye større enn det Statnett sier. Men det vil ingen av aktørene ha fram nå. Når kablene er på plass, er det for sent.
Siri bøyde seg fram.
– Hva er flaskehalsinntekter, i denne forbindelsen?
– Det er inntekter som kan genereres i en utenlandskabel. Vi kan kjøpe kraft når den er billig ute, for eksempel tysk vindkraft på natten. Tyskerne har ingen fordel av å stoppe vindmøllene, selv om tyskerne flest sover og har slått av lyset. Vinden kan de ikke samle opp. Så de selger kraften billig til oss, mens vi sparer vann i magasinene. Så selger vi den tilbake på dagtid, når prisen er på topp fordi forbruket er høyere. Flaskehalsinntekter er det vi tjener på prisdifferansen. Natt mot dag, time for time faktisk også. I seg selv gir ikke dette hverken netto eksport eller netto import. Men inntektene er stort sett nok til å forsvare kostnadene ved å bygge kablene.
Kanskje noe i tillegg også.
– Det høres jo smart ut?
Matteo lo høyt.
– Det er smart. Mye smartere enn du vil tro, til og med.
– Ja vel?
– For det er ikke flaskehalsinntektene som gir den store effekten. De blir bare kjørt fram som argument for å begrunne nye kabler. De store pengene ligger et helt annet sted.
– Hvor da?
– På din strømregning, på min også. Og på alle andres. Det var det jeg fortalte deg. Hele poenget med kablene er å få opp prisene her i landet. For det er her det aller, aller meste av strømmen selges. Til deg og meg og alle andre.
Han løftet notatet, la det ned igjen. Pekte.
– Se på det avsnittet der igjen. Ifølge Statnett skal priseffekten her i landet bli på 2–4 øre. Helt urealistisk, og det vet selvsagt Statnett. Men selv små ører blir det penger av. Mye penger, hvis det er mange nok som betaler. Den enkelte merker ikke så mye, derfor er det ingen som protesterer heller. Det er som jeg sa til deg sist, det er helt genialt. Det er som å stjele godterier fra barnehagebarn.

Vi altså alle gode grunner til å lure på om store deler av de ledende vasallstat-dukkemestre i norsk kraftpolitikk de siste 30 år har vært på “insentivforlokkende” strategimøter hos storedderkoppene i Bilderberger Group, Club of Rome og David Rockefellers Trilateral Commission, som jo også er den samme gjengen som står bak FN’s Agenda 21/2030 og klimakrisepropagandisten Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).  Disse folkene har nemlig samme type argumentasjon:

Vi deler noen utdrag fra boken MAFIELA, og oppfordrer folk til å kjøpe den og lese selv!

Side 55:

Diesen tok en ny liten pause. Så fortsatte han, det virket et øyeblikk for Siri som om han snakket til seg selv.
– Det kan godt hende det var for få økonomer i kraftselskapene før 1990. Etterpå har det vært altfor mange, det er nå min mening. Altfor mange.
Han sukket.
– Etter 1990 ble kraftverkssjefene over natten markedsaktører, ikke samfunnets tjenere. Den nye ordren var enkel: Tjen penger, mest mulig penger.
Siri hørte det retoriske draget i stemmen da han fortsatte.
– Hvorfor da investere i ny kraft, noe som bare holdt prisene nede? Mye bedre å melke forbrukerne gjennom stigende priser. Så utover på 90-tallet stoppet investeringene i ny kraft omtrent opp. Kraftprisene steg. Og direktørlønnene steg. Og steg. Og steg. En av dem skal ha hatt over ti millioner i årslønn, før noen grep inn.

Side 57:

– Men … jeg har nettopp lest noe om at kraftprisene er lavere enn på lenge?
Matteo smilte på nytt.
– Det er helt riktig, det er fordi miljøbevegelsen har kjempet gjennom enorme subsidier til ny fornybar energi. Det skjer gjennom de såkalt grønne sertifikatene. Du og jeg og alle andre vanlige forbrukere betaler en ekstra avgift på strømmen for at kraftselskapene skal bygge ut ulønnsom vindkraft. Også utbygging i Sverige betaler vi for.
– Hvorfor det?
– Fordi politikerne våre syns det er en god ide. Nå blir det mer fart i Norge også. Flere vindmøller. Statkraft er blitt presset til å sette i gang et ulønnsomt prosjekt i Midt-Norge. Fosenhalvøya kommer til å se ut som et pinnsvin etter hvert. All den nye kraften som allerede er her, presser nå prisene ned. Nye vindmøller i Midt-Norge øker presset. Det er nettopp derfor kraftselskapene vil ha flere kabler til utlandet. Enkel logikk.
Matteo bøyde seg fram.
– Det norske el-kraftmarkedet er på ca. 135 twh. Twh er milliarder kilowattimer per år. Det europeiske markedet vi nå kobles stadig sterkere opp mot, er på 20–30 000 Twh, alt etter hvor du setter grensene. Når markeder med så forskjellig størrelse kobles sammen, blir prisene i det lille markedet som i det store. Du trenger ikke å være økonom for å forstå det.
Han så på Siri, som om han sjekket at hun var med. Siri nikket, Matteo fortsatte.
– Skal dette fungere sømløst, må kraften flyte fritt mellom Norge og utlandet. Det må også være stor kapasitet i det innenlandske nettet vårt, fra Finnmark til kontinentet. Ennå er det et stykke dit, derfor planlegges det også en gigantisk oppgradering av det innenlandske strømnettet.
Matteo trakk på skuldrene, som en slags meningsytring i seg selv.
– Det geniale, for kraftselskapene, og for Statnett, er at kostnadene for alle nye kraftlinjer her i landet legges på nettleien. Du vet hvor regningen for nettleie går?
Siri nikket langsomt.
– Jeg betalte nettopp en strømregning.

Servitøren kom med kaffe til dem. Matteo smilte.
– Vårherre lar det ikke regne like mye hvert år, det kan variere nokså mye. Derfor har vi kraftledninger til Sverige og Finland, til Russland også. Og sjøkabler sørover, den første ble bygd på 70-tallet.
Han smilte på nytt mot Siri.
– Historisk har vi brukt omtrent så mye el-kraft som det vi produserer her i landet. Noen år med overskudd, noen med import. Vi har ikke vært noen netto strømeksportør, sett over noen år. Nå begynner all den nye og forbrukersubsidierte kraften å bli et problem for bransjen.
Siri nikket. Matteo pekte på henne.
– Vi har lenge hatt mer enn dobbelt så store utenlandsforbindelser som det som trengs for å fange opp variasjonen i nedbør fra år til år. Nye utenlandskabler er derfor helt overflødige, sett fra forbrukernes behov. Når Statnett og kraftbransjen hevder at vi trenger nye kabler for å være sikret nok strøm til enhver tid, så er det ren løgn. Og det vet de. De regnestykkene de har bestilt, kan jeg ikke sette navnet mitt på lenger.
Siri nikket.
– Jeg tror faktisk jeg skjønner hva du sier.
Matteo smilte.
– Det er egentlig helt genialt. Først må forbrukerne betale ekstra for all den nye vindkraften. Så må de betale for nye kraftledninger innenlands, så kraften kan nå grensen. De nye kablene skal så få nok kraft vekk fra det norske markedet, slik at prisene stiger og holder seg på et høyt nivå innenlands. Genialt.

Side 93:

– Men hva er det viktigste i notatet? Det jeg er på jakt etter, er om det er noe her som noen vil ikke skal bli kjent. Manipulering med høringer er selvsagt ikke bra, men det er tydeligvis ikke noen stor sensasjon. Er det noe her som vil skape bråk, hvis det blir kjent? Så mye bråk at noen er villig til å gå langt for å unngå det? Veldig langt. Kan flaskehalsinntekter være et stikkord? Hva er det?
Matteo så lenge på henne. Så pekte han på et av de avsnittene han hadde markert. Siri leste på nytt høyt:
“– Husk å mase om forsyningssikkerheten, hele tiden. Hold også fokus på at flaskehalsinntektene dekker kabelinvesteringen, og gir gode inntekter i tillegg. Bruk Statnetts tall for priseffekter innenlands for de kablene de har fått godkjent. 2–4 øre per kilowattime. Helt urealistisk, men da høres det levelig ut for de fleste. Unngå for all del at de reelle priseffektene kommer inn i bildet. Hvis det skjer, taper dere garantert!”
Matteo tok tilbake notatet.
– Du husker nok jeg fortalte at nye kabler bygges nettopp for å få prisene opp her i landet. Statnett har fått konsesjon på å bygge to nye kabler. Den ene skal til Tyskland, den er allerede under bygging. Den andre skal til Storbritannia. Den skal ikke bygges før i 2018. Poenget her er hvor stor effekt disse kablene vil ha på strømprisene i Norge. De kommer til å bli store, mye større enn det Statnett sier. Men det vil ingen av aktørene ha fram nå. Når kablene er på plass, er det for sent.
Siri bøyde seg fram.
– Hva er flaskehalsinntekter, i denne forbindelsen?
– Det er inntekter som kan genereres i en utenlandskabel. Vi kan kjøpe kraft når den er billig ute, for eksempel tysk vindkraft på natten. Tyskerne har ingen fordel av å stoppe vindmøllene, selv om tyskerne flest sover og har slått av lyset. Vinden kan de ikke samle opp. Så de selger kraften billig til oss, mens vi sparer vann i magasinene. Så selger vi den tilbake på dagtid, når prisen er på topp fordi forbruket er høyere. Flaskehalsinntekter er det vi tjener på prisdifferansen. Natt mot dag, time for time faktisk også. I seg selv gir ikke dette hverken netto eksport eller netto import. Men inntektene er stort sett nok til å forsvare kostnadene ved å bygge kablene.
Kanskje noe i tillegg også.
– Det høres jo smart ut?
Matteo lo høyt.
– Det er smart. Mye smartere enn du vil tro, til og med.
– Ja vel?
– For det er ikke flaskehalsinntektene som gir den store effekten. De blir bare kjørt fram som argument for å begrunne nye kabler. De store pengene ligger et helt annet sted.
– Hvor da?
– På din strømregning, på min også. Og på alle andres. Det var det jeg fortalte deg. Hele poenget med kablene er å få opp prisene her i landet. For det er her det aller, aller meste av strømmen selges. Til deg og meg og alle andre.
Han løftet notatet, la det ned igjen. Pekte.
– Se på det avsnittet der igjen. Ifølge Statnett skal priseffekten her i landet bli på 2–4 øre. Helt urealistisk, og det vet selvsagt Statnett. Men selv små ører blir det penger av. Mye penger, hvis det er mange nok som betaler. Den enkelte merker ikke så mye, derfor er det ingen som protesterer heller. Det er som jeg sa til deg sist, det er helt genialt. Det er som å stjele godterier fra barnehagebarn.
Siri tenkte seg om.
– Det offentlige eier det meste av kraftproduksjonen. Økte inntekter kommer samfunnet til gode?
Matteo nikket, smilte.
– Akkurat det der er Energi Norge flinke med å påpeke. Men før samfunnet får inntektene på konto, skal direktørene ha sitt. I gode doser. Vis meg en kraftverksdirektør som tjener mindre enn statsministeren, så er du god.
Siri så på Matteo.
– Kraftselskapene betaler skatt. Den går også til samfunnet.
Matteo tenkte seg om.
– En av tre kommuner har kraftselskaper de kan skattlegge. Der er rådmenn og ordførere glade når strømprisen stiger. Men innbyggerne i to av tre kommuner blir tappet for penger for at en av tre kommuner skal sko seg. Er det rettferdig? Men mye penger blir det. For noen år siden ble noen av kraftkommunene kalt Terra-kommuner. Det føyk inn så mange millioner at de ikke fikk brukt alt, rett og slett. Så de begynte å spekulere på børsen. Du husker vel hvordan det gikk?
Han stoppet opp et øyeblikk, tenkte seg om.
– De fleste private forbrukere tåler økt strømpris. Men ikke alle. Minstepensjonister i trekkfulle hus for eksempel, de vil merke det godt. Jeg har truffet flere slike, den siste uka. En av dem gråt i går. Hun hadde fått en strømregning der nettleien hadde gått i taket.
Matteo nikket over mot Siri.
– Det snakkes ofte om at industrien er avhengig av fornuftige strømpriser. Det er selvsagt riktig. Men all næringsvirksomhet bruker strøm, ikke bare industrien. Energiutgiftene kan være en betydelig kostnad, ikke minst i hotellbransjen. Det er de også i sykehus, skoler, barnehager, eldreinstitusjoner. Alle disse må skvise andre kostnader hvis strømprisen går opp.
Han så ut i luften.
– Jeg var på et aldershjem i går. Der kan de jo kutte noen fysioterapitimer, eller droppe desserten til søndagsmiddagen.
Etter en stund der ingen sa noe, så Siri på Matteo.
– Du sa nokså direkte at Statnett opererer med fiktive tall? Det er en grov beskyldning?
Matteo smilte skjevt.
– Statnett kan kunsten å underbudsjettere. Når de vil ha noe gjennom, legger de fram kalkyler som er dømt til å sprekke. Det gjør de da også. De bygger nå en ny kraftlinje mellom Sogn og Møre. Ørskog-Fardal. Budsjettet var på under to milliarder da de fikk konsesjon. Når den linjen står ferdig, har den kostet over seks milliarder. Det finnes knapt en kraftlinje som Statnett har bygd uten store overskridelser.
Han pekte ned på notatet igjen, tenkte seg om.
– Du husker avtalen vår. Jeg skal aldri siteres?
– Jeg har aldri snakket med deg, om noen spør.
– Ok, bra. Statnett ba oss beregne hva priseffekten av de kablene ville bli. Vi kom fram til at den ville ligge i størrelsen 10–14 øre per kilowattime.
Han kastet et blikk på Siri.
– Statnett forlangte lavere tall. Mye lavere. Det var da det ble for mye for meg.
– Hva gjorde Statnett?
– Laget sine egne beregninger. Som jeg sa …
Han trakk på skuldrene.
– Statnetts folk er flinke med tall.
Siri så tilbake på ham.
– Han som skrev det notatet, forlangte ti millioner i suksesshonorar hvis energiloven blir endret. Kan det tenkes at han overvurderte inntektene som nye kabler kunne utløse?
Matteo ristet umiddelbart på hodet.
– Overhodet ikke. Ti mill er småpenger i den sammenhengen. Veldig små småpenger, til og med. De økte inntektene må telles i milliarder. Vi snakker om all kraft som selges i Norge, husk det. I et normalt nedbørsår produserer vi 135 milliarder kilowattimer. Går prisen opp ett øre per kilowattime, ett eneste lite øre, så betyr det 1,35 milliard mer til kraftselskapene. To øre gir 2,7 milliarder, fire øre gir 5,4 milliarder. Hvert år i all framtid.
– Det er mye penger.
– Det er det. Og vi anslo altså at Statnetts nye kabler vil øke kraftprisen i Norge med 10–14 øre. Da øker kraftselskapenes inntekter i størrelsen 13 til 19 milliarder. Hvert år. Og det uten at utgiftene deres øker i det hele tatt. Det blir det nok gode bonuser av. Ikke så rart at kraftselskapene ønsker å få bygge sine egne kabler. Effekten av dem vil komme på toppen av det vi snakker om her.
Siri tenkte seg om.
– Kan du tenke deg at noen vil gå til … drastiske tiltak, for å hindre at dette blir mediestoff?
Matteo tenkte seg om.
– Det er mye penger i spill her. Veldig, veldig mye penger. Tror ikke jeg vil si mer enn det.

Fra etterordet:

Det er utrolig kortsiktig av oss som nasjon, dersom vi lar kraftbransjen skusle bort den åpenbare konkurransefordelen rimelig vannkraft er. For det er det som vil skje, om vi bygger flere utenlandsforbindelser enn nødvendig for å sikre oss tilstrekkelig energi i tørrår. Til dette formålet har vi allerede lenge hatt langt mer utvekslingskapasitet enn det som trengs.

Når kraftbransjen vil ha flere kabler til utlandet, er det dessverre en kynisk strategi for at vi skal importere høyere strømpriser. Forslaget til endring av energiloven som Tord Lien la fram 15. april 2016, skal åpne for nettopp det. For det er her i landet bortimot all el-kraft selges. Når kraftselskapene er spesielt ivrige etter å få bygge kabler til Storbritannia, er det fordi prisene der er betydelig høyere enn både her og på kontinentet. De prisene vil kraftselskapene importere.

Stortinget arrangerte en åpen høring om regjeringens forslag fredag 10. juni 2016. I denne høringen opptrådte blant andre administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth. Han uttalte blant annet at regjeringens lovforslag
«- – legger til rette for å utvikle verdiskapingspotensialet i den regulerbare norske vannkraften, og er til fordel for konsumentene i Norge i forhold til forsyningssikkerhet».
Det han ikke sa, er at den økte verdiskapingen han snakket om, ikke vil komme fra økt krafteksport, men i all hovedsak fordi flere kabler vil presse strømprisene opp, i Norge. For deg, meg og alle andre private forbrukere. Og for all næringsvirksomhet. Det som blir eksportert i de nye kablene, vil først og fremst være konkurransekraft og arbeidsplasser.

Ulseths påstand om at nye kabler er en fordel med hensyn til forsyningssikkerhet, er godt over grensen til manipulerende bruk av fakta. Selv uten de to kablene som er under prosjektering/bygging, har vi allerede mer enn tilstrekkelig utvekslingskapasitet for å sikre oss strøm nok i tørrår. At vi skulle trenge flere kabler av hensyn til forsyningssikkerheten, er faktisk en ren løgn.

Ulseth og andre som ønsker seg flere kabler, påpeker ofte at nye kabler har en positiv miljøeffekt, fordi vi bidrar med ren energi inn i et fossilbasert energimarked. Dette er også en høyst tvilsom påstand. For det første har vi ikke mye overskudd å eksportere. Økt produksjon av fornybar energi i Norge betyr også i praksis i all hovedsak mer vindkraft. Denne kraftproduksjonen er dessuten svært kostbar, og det er enorme kostnader forbundet med å frakte den til for eksempel Tyskland. En stor del av energien tapes underveis. Og hvis det trengs mer vindkraft i Tyskland, hvorfor skal de vindmøllene bygges i Norge?

Samme dag som høringen om lovendringen fant sted i Stortinget, hadde konsernsjefen i Agder Energi, Tom Nysted, en artikkel i Dagens Næringsliv. Der formante han Stortinget om at adgangen til å bygge private kabler må åpnes så raskt som overhodet mulig. (Agder Energi er sammen med Lyse Energi klar med søknad om konsesjon!) Også Nysted brukte miljøargumentet for alt det er verdt. Hans hovedargument er at våre vannmagasiner kan bli back up for utlandets vind- og solkraft, vi kan bli Europas «grønne batteri». For å få til dette vil Nytsted ha mange flere kabler, og han vil ha det fort.

Våre vannmagasiner er riktignok store i vår lokale målestokk, men som balansekraft i europeisk energisammenheng betyr de svært lite. Dette vet Nysted, men nevner det ikke. At flere kabler primært vil drive strømprisene opp for alle her i landet, nevner han selvsagt heller ikke. Nærmere direkte løgn er det vanskelig å komme.

I tillegg til kraftselskapenes politiske råkjør for å få presset strømprisene opp her i landet, går det en parallell prosess. Den er også interessant å følge. I arbeidet med Høyres valgprogram for neste fireårsperiode, har Nikolai Astrup foreslått at det skal programfestes å åpne for delprivatisering av Statkraft, som i dag er helstatlig. Regjeringens plan har altså to ledd. Nye kabler til utlandet skal få kraftprisene opp. I neste runde skal så kapitalsterke private aktører, i og utenfor Stortinget, få anledning til å forsyne seg av de økte inntektene.

En delprivatisering av Statkraft vil dessuten i realiteten redusere den offentlige kontrollen av kraftbransjen, slik den tilsvarende prosessen i Statoil har svekket myndighetenes kontroll med oljebransjen.

Takk til Ole-John Saga som minnet oss om Hongset’s bok!

Les også: