TÅKELEGGINGEN AV NORSK ENERGIPOLITIKK – NOEN HOVEDPOENGER

TÅKELEGGINGEN AV NORSK ENERGIPOLITIKK – NOEN HOVEDPOENGER

Når det nærmer seg både jul og nyttår, er det hensiktsmessig å summere opp de viktigste punktene i medias forvrengninger av realitetene i norsk energipolitikk – dels ut fra de siste dagenes debatt på denne FB-sida, og dels på bakgrunn av en kronikk på NRK Ytring av leder i El og IT Forbundet, Jan Olav Andersen. Det virker nesten som at tilsløringen av realiteter og perspektiver i de fleste media er mer eller mindre standardisert. Her er de viktigste punktene:

1. De nye eksportkablene som nå planlegges, skal angivelig bare eksportere vårt overskudd. Andersen: «Det er fornuftig å legge nye kabler til utlandet FOR Å EKSPORTERE OVERSKUDDET». Faktum er imidlertid at Norge allerede har de kablene som trengs for å eksportere vårt årlige kraftoverskudd (inntil 20 TWh) – de nye kablene skal faktisk eksportere mye mer enn overskuddet. Med tre nye kabler vil Norge få en teoretisk eksport-/importkapasitet på 90 TWh – den praktiske kapasiteten blir noe mindre. Landets kraftproduksjon er årlig på 140-150 TWh.

2. Medias viktigste energimyte er altså at Norge ikke skal eksportere særlig mye kraft – det vi i stedet skal eksportere er «effekt», altså eksport som bare skal foregå av og til: «Europa vil ha ren kraft, og trenger vårt kraftoverskudd som backup når det er vindstille eller lite sol», ifølge Andersen. Vi skal altså bruke inntil et par hundre milliarder på kabler som nesten ikke skal benyttes. Slikt sludder er det naturligvis ingen som kan dokumentere med tall, av den enkle grunn at slike tall ikke eksisterer. Det er riktig at Norge skal bidra med litt effekt, men det er like riktig at Norge skal bidra med kraft i den vanlige betydningen av begrepet (kilowattimer = effekt x tid). Dette framgår også av Statnetts eksportstatistikk.

3. Andersen skriver videre at kabelmotstanderne spår «industridød» om det kommer flere eksportkabler. Slik skremselspropaganda er det, etter hva jeg vet, ingen som har uttrykt: Det vi hevder er at et eventuelt overskudd på vannkraft bør brukes i Norge, dels som innsats til ny industri og nye produkter, og dels for å fjerne en del av de vel 70 TWh fossil energi som brukes her i landet (mange er jo fortsatt opptatt av klimaspørsmålet).

4. Jan Olav Andersen føyer til at eksportkablene ikke vil gi særlig høyere strømpriser i Norge. Denne påstanden har vi for lengst vist urimeligheten i. Andersen hevder i stedet at det er økende pris «på fossil energi og CO2 som driver strømprisene opp». Til dette er det å si at hele klimadebatten ville jo bli ganske absurd om prisen på fornybar energi skulle følge prisen på en sterkere avgiftsbelagt fossil energi. Hensikten med avgift på bruk av fossil energi, er jo at avgiftene skal bidra til å gjøre fossil energi mindre lønnsom.

5. For 10 år siden var det et viktig argument for flere kabler til EU at kablene skulle sikre oss mot «tørrår». Andersen gjentar dette tøvet. I realiteten er sjansene for et «tørrår» mikroskopiske, og om denne utenkelige situasjonen skulle inntreffe, er import- og eksportkapasiteten vår så stor at vi ikke trenger nye kabler for å får litt kraft fra Sverige. Det er snakk om små mengder, uansett. Skulle det oppstå «tørrår» i Norge, måtte det bli som konsekvens av all eksporten av vannkraft.

6. Avslutningsvis skriver Andersen at hensikten med flere kabler også er «å importere billig overskuddskraft» fra EU. For det første gjør vi dette allerede i dag, fra Danmark og (særlig) Sverige (mest kjernekraft). Eksisterende kabler har selvfølgelig kapasitet til større «billigimport», om det skulle være nødvendig. Men det er samtidig et faktum at flere land i EU ønsker å lagre de toppene av vindkraft de ikke får brukt lokalt, men det går dessverre litt tregt med utviklingen av hensiktsmessige store batterier, og med gode hydrogenløsninger.

Som vi ser er heller ikke Jan Olav Andersen interessert i de spørsmål stadig flere kommer til å bli opptatt av: Hvordan skal den norske, fornybare energien brukes til fordel for de som bor i Norge? Hvorfor i all verden skal kanskje halvparten av norsk vannkraft eksporteres – når vi trenger krafta selv? Hva i all verden oppnår man ved at en stor del av strømforbruket til norske husstander, skal erstattes av ustabil og kostbar vindkraft og importert fossil energi, for å dekke det kraftoverskuddet som vil oppstå i Norge når en stor del av norsk vannkraft eksporteres? Slike spørsmål får vi ikke svar på – Andersen er kun opptatt av hvordan kraftnæringen skal tjene penger på norske strømkunder og av sine egne lokale fagforeningsinteresser: Inntekter fra arbeid vi ikke trenger.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/