REPRISE PÅ NOEN FAKTA OM NORSK ENERGIPOLITIKK

REPRISE PÅ NOEN FAKTA OM NORSK ENERGIPOLITIKK

Enkelte debattanter på denne FB-sida har innvendt at vi i stor grad «argumenter med feil faktagrunnlag». Det skjedde bl.a. i debatten om utkastet til høringsuttalelse om et nytt tariffsystem. Her var det overføringskapasiteten på kablene til EU som var spørsmålet. Ettersom slike spørsmål stadig reises, gjentar jeg her innspillet mitt fra 23. november i fjor.

NOEN FAKTA OM KRAFTEKSPORT, KABLER OG KABELKAPASITET
En av de erfaringene jeg har gjort i debatten om norsk energipolitikk (ekskl. olje), er forestillingen om at norsk fornybar energi er en utømmelig ressurs – ei slags Sareptas krukke, som aldri blir tom. Noen enkle, grunnleggende fakta om magasinkapasitet, årlig kraftproduksjon, kabelutbygging og kabelkapasitet gir den korrekte beskrivelsen av virkeligheten.

MAGASINKAPASITET OG KRAFTPRODUKSJON
Norge har 1550 kraftverk og 1000 kraftmagasiner. Når de magasinene er fulle, rommer de 86.5 TWh. Den årlige kraftproduksjonen varierer fra år til år, men kan nå se ut til å ha stabilisert seg på godt over 140 TWh. Av dette bruker norske husstander tredjeparten, resten går til industri, offentlige bygninger, eksport m.m.

EKSPORT OG IMPORT
Også tallene for og eksport og import varierer fra år til år. Eksporten har variert fra 0 til 25 TWh, med et årlig gjennomsnitt på vel 5 TWh de siste 20 årene, og med et maksimum for «nettoeksport» på ca. 20 TWh (eksport minus import). Statnett har en nøyaktig statistikk for disse tallene, se: http://www.statnett.no/…/Data-fra-kra…/Nokkeltall-1974-2012/ Tallene for perioden etter 2012, er enda gunstigere. Man kan se bort fra at tabellen opererer med underskudd enkelte år. De skyldes for det meste forvaltningsmessige disposisjoner: Kraftselskapene har enkelte år eksportert litt for mye – for å kompensere for underskuddet har man vært nødt til å importere litt kjernekraft fra Sverige året etter.

EKSPORTKABLER OG EKSPORTKAPASITET
Det finnes mange eldre, mindre mellomlandskabler mellom Norge og Sverige, Finland og Russland, men det var først med kablene til Nederland (i 2008) og Skagerrak 4 i 2015 (som fordoblet kapasiteten til Danmark) at utviklingen skjøt fart. Det er ikke lett å si hvor stor eksport-/importkapasiteten til EU og Russland er – de offisielle tallene er litt diffuse fordi tallene oppgis i gigawatt. Men jeg har selv gjort realistiske utregninger, og her er resultatet:

Jeg har med jevne mellomrom sjekket Statnetts statistikker, og har ofte sett at eksportkablene i uker med fulle magasin har eksportert nesten 1 TWh. Ettersom det er 52 uker i året, skulle den teoretiske import- og eksportkapasiteten på dagens kabler være ca. 47 TWh. Trekker vi fra for vedlikehold og tekniske problemer, kan vi gjette på at den reelle eksport-/importkapasiteten er ca. 40 TWh, altså vesentlig mer enn vårt overskudd vil være i overskuelig framtid. Norge trenger altså ikke flere kabler for å eksportere vårt overskudd på fornybar energi.

Kraftbransjen har nå fått konsesjon på ytterligere to kabler (til Tyskland og England), og vil snart få konsesjon på en tredje (til Skottland), og det planlegges ytterligere prosjekter. De tre neste kablene vil hver få en kapasitet på 12-14 TWh, altså til sammen minst 35 TWh som sammen med de 40 TWh i eksisterende kabler gir en eksport-/importkapasitet på minst 75 TWh, altså mer enn halvparten av Norges produksjon av fornybar energi. Myndighetenes totaltall oppgis som nevnt i gigawatt (nemlig 9), men da må kapasiteten ganges med antall timer i året (8760) for å få sammenliknbare tall, og da blir den teoretiske kapasiteten nesten 79 TWh.

NORGES MULIGHETER FOR NY, FORNYBAR ENERGI
Avtalen med Sverige (de «grønne» sertifikatene) dreier seg om utbygging av 13 TWh vindkraft i Norge (bare vel 3 TWh blir produsert), men regjeringen fantaserer likevel om at målet bør være 30 TWh vindkraft om vi bygger mellom 6000 og 9000 vindmøller langs kysten. Solkraft betyr ingen verdens ting, og vil trolig heller ikke gjøre det i framtida – i Norge. Etter mitt syn er energiøkonomisering den mest realistiske måten å skaffe «ny» energi på, men det er en langsom prosess.

KONKLUSJON
Det er ingen overdrivelse å hevde at vår energipolitikk er ren galemattis ettersom:

• Vi skal eksportere 50-60 TWh av vår fornybare energi, og i tillegg skal vi
• Elektrifisere sokkelen + 10 TWh?
• Elektrifisere hele bilparken og de fleste bilferjer + 10 TWh?
• Bygge flere gigantiske datastentra + 10 TWh?
• Og i tillegg skal vi ha mye igjen til normalt arbeidsliv, bl.a. til kraftkrevende industri.

Når over halvparten av vår fornybare energi skal gå til disse formålene, blir det lite eller ingenting igjen til norske husstander som skal avskrives med ustabil og kostbar vindkraft. Strømtilgangen til husstandene skal begrenses ved hjelp av nye strømmålere og et nytt system for strømtariffen.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.