SOLENERGI OG BØLGEKRAFT

SOLENERGI OG BØLGEKRAFT

Jeg fikk i dag følgende spørsmål fra Sidsel Kreyberg om solkraft, med utgangspunkt i en artikkel som sto i Teknisk Ukeblad i høst: «Er det virkelig grunnlag for å avvise solenergi helt kategorisk som et reelt tilskudd også her i Norge? Fordelen må jo være at den kan implementeres i en hvilken som helst skala, enten den skattlegges eller ikke».

Dette er selvfølgelig et spørsmål som alltid vil være aktuelt. Mitt standpunkt i dag er at vi ikke trenger solkraft i Norge – dersom vi tar sikte på sjøl å bruke den fornybare energien vi har nok av, og vi har mest av, nemlig vannkrafta. Solkrafta trengs i de land som har for lite vannkraft og som ikke skal bruke strøm til oppvarming av hus.

Norges bidrag til produksjonen av solkraft burde stort sett begrenses til produksjonen av solcellepaneler der vi har absolutt alle fordeler: Vi har det råstoffet som trengs og den nødvendige mengden med fornybar energi og de store mengdene ferskvann (!!) som må brukes i produksjonsprosessen. Nå har jo kinesisk dumpingpolitikk vanskeliggjort norsk solcelleproduksjon, men interessen er vel ikke utryddet ennå.

De spørsmål som Teknisk Ukeblad tar opp, er relativt små i forhold til ønsket om å bygge opp en omfattende norsk produksjon av solcellepaneler, men det er naturligvis mulig å støtte det aktuelle borettslaget arbeid for å slippe offentlige avgifter når man skal bruke «solstrøm» selv, og ikke selge den. Men ellers oppfatter jeg slike mindre tiltak nærmest som hobbyvirksomhet som det kan være artig å drive på med, men kostnadene er slik at ingen vil ha mulighet for å spare strømutgifter – i dag. Hvordan det blir i årene framover er en helt annen sak.

Ellers er Erik Prestmo interessert i å få bølgekraft drøftet – heller ikke den strømkilden er kommet ut over eksperimentstadiet.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.