SMÅNYTT OM ENERGI

SMÅNYTT OM ENERGI

Mellom de store energi-slagene, som nye eksportkabler, EUs tredje (og fjerde) energipakke osv., skjer det nærmest daglig ting som vi stort sett ikke får kommentert. Her er likevel noen enkeltspørsmål fra de siste ukene.

«INGEN I NORSK MILJØBEVEGELSE ER MOT ACER»
Det var MDGs talsmann, Rasmus Hansson, som uttalte dette i en NRK-debatt nylig. Men nå er han blitt korrigert (Faktisk.no). Det viser seg at det bare de tre verste «miljø»organisasjonene, nemlig Bellona, WWF og Zero som støtter norsk tilslutning til ACER (og utbygging av flere kabler til EU). De fleste andre har enten vedtatt at de ikke skal uttale seg (fordi ACER handler om noe helt annet enn det globale klimaet), eller fordi de ikke har rukket å uttale seg. Dette var: Norges Naturvernforbund, Greenpeace, Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes Klimaaksjon. Bare Norges miljøvernforbund har fattet et eksplisitt vedtak mot norsk tilslutning til ACER. – Det var altså bare de tre organisasjonene som finansieres av kraftbransjen, som innbiller seg at ACER har noe å gjøre med det globale klimaet.

VINDKRAFT TIL HAVS
Miljøorganisasjonene skriver og snakker mest om den delen av vindkraftutbygginga der det skjer minst – utbyggingen av vindkraft til havs. Allerede ved årsskiftet 2012/2013 utarbeidet den rødgrønne regjeringen en «strategisk konsekvensutredning» som stort sett ikke har fått noen betydning. Men nå har den blåblå regjeringen tatt denne utredningen fram igjen, og konkludert med at to av følgende områder skal vurderes nærmere: «Sørlige Nordsjø I og II», «Utsira nord», «Frøyagrunnene», og «Sandskallen-Sørøya» (Vest-Finnmark). Dette er litt nye signaler fra de blåblå. Hittil har norsk havvindutbygging vært tenkt lokalisert nær de antatte utenlandske kundene (England, Skottland, USA, mfl.), men nå ser det ut til at en del prosjekter skal trekkes nærmere Norge. Denne krafta skal trolig inn på det norske markedet, som en del av erstatningen av den vannkrafta som etter hvert skal fratas norske husstander. – Det skal altså bygges ut også havvindkraft for at norske husstander skal slippe å bruke vannkraft.

«ANLEGGESBIDRAG» TIL NETTUTBYGGING I NORGE
NVE har nylig sendt ut et høringsnotat om «endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet». Det skal nå bli slik at større strømkunder som øker sin kraftbruk (som medfører større belastning på nettet), skal bidra til finansieringen av en eventuell oppgradering. Slik har det ikke vært tidligere. NVE nevner spesielt «flere energiintensive næringer», «utvidelser ved eksisterende bedrifter», «elektriseringen av transportsektoren», «ladestasjoner for elbiler», «utbyggingen av vindkraft (og solkraft)». Det er snakk om 140 milliarder for perioden 2016-2025 – med vanlige overskridelser trolig vesentlig mer.
Disse tiltakene ser ut til stort sett å være rettet mot ganske store kraftbrukere. Når det gjelder de mindre brukerne, altså husstandene, skal «anleggsbidraget» som kjent administreres via de «smarte» strømmålerne, selv om det ikke er dokumentert at husstandenes strømbruk resulterer i økt behov for et sterkere nett.

INGEN HELSESKADELIG STRÅLING FRA SMARTE STRØMMÅLERE?
Myndighetene har nylig fått utarbeidd en ny test av de smarte strømmålerne som skal brukes i Norge. Rapporten er utarbeidet av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), og hevder at «strålingen vi utsettes for —– er svært svak og langt under én tusendel av gjeldende grenseverdier for slik stråling». Nkom skriver at man «nå ikke ser behov for å gjøre flere målinger», og konkluderer med at «strålingen fra de nye smarte strømmålerne er så svak at det ikke er helsefarlig å få installert en slik hjemme». Men hva sier alle de brukere som allerede har fått problemer?

NASJONAL RAMMEPLAN FOR LANDVINDPROSJEKTER
Energidepartementet gav i februar NVE i oppdrag å administrere fram en omfattende rammeplan for utbygging av vindkraft på land i Norge. Planen skal «legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge». Og den skal «definere større områder der det kan ligge til rette for utbygging av vindkraft på land». Tidligere har det vært antydet inntil 20 slike områder der man skal velge ut «de beste vindkraftlokalitetene». Ellers skrives det mye i instruksene til NVE om viktigheten av å prioritere miljø- og samfunnshensyn, og at målet er «et oppdatert kunnskapsgrunnlag for landbasert vindkraft».

Skepsisen mot landbasert vindkraft har altfor ofte blitt definerte som lokale saker som bare angår relativt få personer i små områder. Med myndighetene nye og mer omfattende strategi, er det nødvendig at også motstanden mot vindkraft løftes opp på et nasjonalt plan, og ikke overlates til naturvernorganisasjoner som er prinsipielt FOR vindkraft, men (av og til) mot enkelte lokale prosjekter. Alle vil bli rammet av den planlagte utbyggingen.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.