SKIVEBOM ELLER KANTTREFF OM EUs ENERGIPOLITIKK?

SKIVEBOM ELLER KANTTREFF OM EUs ENERGIPOLITIKK?

Debatten om norsk energipolitikk i forhold til EU (eksportkabler for kraft, utbygging av fornybar energi og installering av «smarte» strømmålere m.m.), har tatt seg noe opp i det siste. Vi husker at Naturvernforbundet like før jul problematiserte byggingen av nye eksportkabler, og at «Nei til EU» lenge har problematisert spørsmålet om hvorvidt EUs energibyråd (ACER) skal gis avgjørende innflytelse over norsk energipolitikk.

Ser vi nærmere på begrunnelsene er det likevel noe som skurrer: Naturvernforbundets begrunnelser gjelder «bare» natur- og miljøkonsekvensene av eksportkablenes effektkjøring, mens «Nei til EU» i hovedsak er opptatt av om Norge – i strid med reglene i Grunnloven – skal overføre myndighet til et internasjonalt organ (ACER) der Norge ikke har stemmerett. Det nye nummeret av Nei til EUs blad «Standpunkt» handler for det meste om det siste.

Verken Naturvernforbundet eller «Nei til EU», ser ut over sine tradisjonelle særinteresser. Det blir ikke skivebom på noen av dem – begge berger seg med en del «heldige kanttreff. Fokuset på et overordnet perspektiv – der de fleste viktige energispørsmål ses i sin rette sammenheng – mangler. Naturvernforbundet og «Nei til EU» er såpass store organisasjoner at ledelsen i begge burde kunne løfte blikket, slå sammen kreftene og utforme en samlet strategi for en effektiv kamp mot mye av det som er galt i norsk energipolitikk.

«Nei til EU»s feilvurderinger kan illustreres med følgende spørsmål: Vil alt bli såre vel med norsk energipolitikk, dersom Stortinget i mars vedtar at Norge IKKE skal underordne sin energipolitikk under ACER?

Dessverre ikke. Nye kabler skal fortsatt bygges. Målet er at vi fortsatt skal eksportere vesentlig mer enn vårt overskudd av vannkraft. Effektprising av strøm skal gjennomføres. Effektkjøring av kraftverk skal prioriteres. Krafteksporten vi gi Norge et kraftunderskudd som må dekkes av fossil energi og ustabil og kostbar vindkraft. Vindkraft på land og til havs vil bli prioritert også i Norge. Småkraftutbyggingen vil få nye subsidier. Installeringen av «smarte» strømmålere vil fortsette. Norske strømkunder blir taperne – økonomisk og velferdsmessig – i denne tilpasningen til EU-markedet for strøm.

En av grunnene til at «Nei til EU» svikter, er at NtEU i stor grad består av folk fra Sp og SV og at disse to partiene dessverre har vært med på de fleste meningsløse vedtak i norsk energipolitikk. Og de er ute av stand til selvkritikk og reorientering. Hadde de prøvd på det (eksportkabler og vindmøller), ville de ha møtt seg sjøl i døra – med et brak.

Hva så med Ap? Skepsisen i Ap mot de kablene som nå bygges var ganske stor for få år siden. Og med Giske-saken har mange uttrykt at Ap nå må konsentrere seg om politikk. Utenlandskablene kunne ha vært en god sak, men Ap synes dessverre å frykte arbeidet for norske interesser i EU-spørsmålet, mer enn halveringen av eget parti…….

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Odd Handegård
Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.