LANDVIND OG HAVVIND

LANDVIND OG HAVVIND

Mange av de største landene i Europa har i mange år satset på vindkraftutbygging i kombinasjon med bruk av fossil energi – som faktisk viser seg å øke, tross optimistiske, men illusoriske klimamål. Nå har også Norge begynt å røre på seg, selv om vi egentlig ikke trenger vindkraft – vi har jo vannkrafta.

SV og MDG har etter hvert fått problemer med verbalt å støtte vindkraftprosjekter på land – miljøhensyn kommer i konflikt med klimahensyn, mener mange. Partiene har i stedet programfestet satsing på det mer nøytrale begrepet «fornybar energi», men begge partier stemte likevel for vindkraftutbyggingen på Fosen (sammen med alle andre partier), og SV støttet – så vidt jeg husker – utbyggingen på Kvaløya i Tromsø (sammen med andre partier). Selv om Regjeringen hittil har ment at havvind på kort- og mellomlang sikt ikke er et prioritert område i Norge, jobber industrien og enkelte forskningsinstitusjoner likevel med saken, jfr. oppslaget nedenfor datert 19. desember i fjor.

Etter forsøksprosjektet Hywind utenfor Jæren, et Statoil-prosjekt for «flytende havvind» utenfor Skottland og et visst engasjement utenfor USA, ser det ut vil at det er interessen for «bunnfast havvind» som nå skal revolusjonere de norske havvindprosjektene: Større turbiner kan bygges, og kostanden spås å kunne konkurrere med landvindprosjekter om 10 år.

Først ute er «Havsul 1» med 44 turbiner som skal kunne produsere 1 TWh årlig (til 50.000 husstander) og som skal lokaliseres 6 km utenfor Harøy. Byggeprisen er foreløpig satt til sju milliarder. Prosjektet skal ferdigstilles i 2021-22. Det er Vestavind offshore som eier Havsul 1, men prosjektet skal nå selges – blir det til Røkke?

Fordelene med «bunnfast havvind» er at strømmen evt. skal kunne brukes på oljeplattformene, i stedet for gassturbiner. Energidepartementet har plukket ut 15 havområder som skal egne seg særlig godt til slike prosjekter.

Andre deler av vindkraftbransjen er skeptisk pga kostnadene – vindkraft på land er angivelig vesentlig billigere, og den norske vindkraftnæringen (Norwea) frykter ikke konkurransen. Det viser seg også at norske investorers interesse for havvind varierer med oljeprisen – kommer den opp i 60 kroner fatet, forsvinner interessen for havvind. Men uansett: Utbyggingen av vindkraft til havs (utenfor andre land) og i Norge fortsetter – ingen spør egentlig etter kostnader og problemer for norske forbrukere – som skal pådyttes krafta.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/