SV ELLER MDG – HVEM ER LENGST PÅ JORDET I ENERGIPOLITIKKEN?
MDG har de siste dagene fått mye velfortjent kritikk for sitt syn på integreringen av Norge i EU, der partiet har annonsert støtte til Regjeringens forslag om å underordne Norge EUs energibyrå (Acer), jfr. artikkelen av Anders Skonhoft som jeg gjengav i går. I dag er også SV på banen (i Klassekampen) med noe som skal likne en kritikk av MDG, men som i realiteten bare avslører at hulheten og hykleriet i SV har nådd nye høyder, jfr. vedlegget.
SVs hovedpoeng er at partiet er imot at Norge skal «avgi suverenitet» til EU på energiområdet, men en slik generell formulering er egentlig uten mening. Det viktigste i dagens energidebatt gjelder jo spørsmålet om Norge skal bygge flere eksport kabler til EU eller ikke. Og faktum er som kjent at SV er for bygging av flere enn de to nye kablene SV allerede har stemt for. SVs forbehold mot nye kabler er mikroskopisk:
Partiet insisterer (i likhet med Ap og Barth Eide) på at kabel nr. 3 og 4 etc. skal eies av Statnett, og ikke av andre «offentlige» kraftselskaper (som Hafslund, Agder Energi, Troms Kraft etc.). SVs energipolitikk er derfor omtrent identisk med MDGs og Regjeringens energipolitikk. Men det er selvfølgelig likegyldig om det er Energi Norge, EUs energibyrå, Solberg-regjeringen, Gahr-Støre, MDG, SV etc. som vedtar å selge «arvesølvet». Og like ille er det at begrunnelsen for å kapitulere for drivkreftene bak salget av norsk, fornybar energi til EU, er den samme fra ytterste høyre til ytterste «venstre» – det er det globale klimaet som skal berges. «Venstresida» tror nok på slike illusjoner, mens høyresida godter seg stort over at det er «venstresida» som argumentere for salget av arvesølvet og for norsk integrering i EU.
Det blir ikke stort bedre av at Audun Lysbakken i et intervju med Klassekampen – også i dag – tar til orde for en slags politisk samling på «venstresida» (inkl. KrF) med sikte på å «danne flertall mot regjeringen» som skal «felles så snart som mulig» for å få til en «virkelig kursendring». Hva denne kursendringen skal bestå i, sier Lysbakken ingenting om, bortsett fra at han er skeptisk til tendensen til litt nytenkning i Ap når det gjelder innvandringspolitikken.
Venstresidas situasjon ser ganske håpløs ut: Sosialdemokratiet i hele Europa er i fullstendig krise – også i Norge – fordi partiene ikke er i stand til å ivareta interessene til «folk flest» – FrP er blitt et protestparti for mange. Og til «venstre» for Ap er situasjonen enda verre. Her ser det ut til at evnen til politisk nytenkning har forsvunnet parallelt med eksporten av norsk vannkraft til EU og med importen av middelalder-religioner til Norge.
Les Odd Handegårds gruppe her:
https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/
Vær den første til å kommentere