NORSK ENERGIPOLITIKK ER EGENTLIG ENKEL Å FORSTÅ

NORSK ENERGIPOLITIKK ER EGENTLIG ENKEL Å FORSTÅ

Jeg skrev i går et innlegg som het «ER NORSK ENERGIDEBATT VANSKELIG»? De fleste trakk trolig konklusjonen selv, men her følger likevel en kortversjon: Norsk energipolitikk er faktisk ganske enkel å forstå – men myndigheter, media, politikere, forskningsinstitusjoner, kraftbransje og miljøorganisasjoner gjør det de kan for å forkludre debatten. Her er noen av det lett forståelige elementene – de henger nøye sammen:

• Energipolitikkens formål er å tjene penger på salg av kraft til utlandet og på høyere strømpriser til norske husholdninger.

• For å oppnå dette, bygges det nå nye kabler til EU som skal eksportere vesentlig mer kraft enn det overskuddet vi har.

• Det underskuddet som dermed vil oppstå i Norge, skal kompenseres med utbygging av 20 store, nye vind«parker» i Norge og import av vindkraft fra EU og trolig import av elektrisitet laget av kull fra EU.

• Ustabil vindkraft kan verken brukes av norsk industri eller av planlagte, nye datasentre. Den må brukes av norske husstander.

• For å «begrense» skadevirkningene når husstandene etter hvert skal skifte ut vannkraft med ustabil vindkraft og fossil energi, har myndighetene bestemt at alle norske hus og hytter skal ha nye, såkalte «smarte» strømmålere.

• Disse strømmålerne skal sikre at folk bruker minst mulig strøm når de trenger den mest (og når vindmøllene produserer lite strøm).

• Strømmålernes viktigste virkemiddel er et nytt prissystem for kraft («effektprising») som skal gi ekstra høye strømpriser morgen, middag og vinter i håp om at folk skal flytte sitt strømforbruk til billigere tidspunkter.

• Eksporten av kraft er oppskrytt, og blir «lønnsom» først og fremst fordi det er norske strømkunder som betaler for kabelbyggingen (økt nettleie), i tillegg til en høy overpris på strømforbruket.

• Resultatet, i tillegg til prisstigningen, blir en vesentlig forverring av velferden for folk flest.

• Det overordnede perspektivet for endringene i energipolitikken er ønsket om en tettere integrering av norsk energipolitikk under EUs energibyrå (ACER). Den saken skal behandles av Stortinget i mars.

Les Odd Handegårds gruppe her:


 

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.