NORSK ENERGIPOLITIKK ER EGENTLIG ENKEL Å FORSTÅ
Jeg skrev i går et innlegg som het «ER NORSK ENERGIDEBATT VANSKELIG»? De fleste trakk trolig konklusjonen selv, men her følger likevel en kortversjon: Norsk energipolitikk er faktisk ganske enkel å forstå – men myndigheter, media, politikere, forskningsinstitusjoner, kraftbransje og miljøorganisasjoner gjør det de kan for å forkludre debatten. Her er noen av det lett forståelige elementene – de henger nøye sammen:
• Energipolitikkens formål er å tjene penger på salg av kraft til utlandet og på høyere strømpriser til norske husholdninger.
• For å oppnå dette, bygges det nå nye kabler til EU som skal eksportere vesentlig mer kraft enn det overskuddet vi har.
• Det underskuddet som dermed vil oppstå i Norge, skal kompenseres med utbygging av 20 store, nye vind«parker» i Norge og import av vindkraft fra EU og trolig import av elektrisitet laget av kull fra EU.
• Ustabil vindkraft kan verken brukes av norsk industri eller av planlagte, nye datasentre. Den må brukes av norske husstander.
• For å «begrense» skadevirkningene når husstandene etter hvert skal skifte ut vannkraft med ustabil vindkraft og fossil energi, har myndighetene bestemt at alle norske hus og hytter skal ha nye, såkalte «smarte» strømmålere.
• Disse strømmålerne skal sikre at folk bruker minst mulig strøm når de trenger den mest (og når vindmøllene produserer lite strøm).
• Strømmålernes viktigste virkemiddel er et nytt prissystem for kraft («effektprising») som skal gi ekstra høye strømpriser morgen, middag og vinter i håp om at folk skal flytte sitt strømforbruk til billigere tidspunkter.
• Eksporten av kraft er oppskrytt, og blir «lønnsom» først og fremst fordi det er norske strømkunder som betaler for kabelbyggingen (økt nettleie), i tillegg til en høy overpris på strømforbruket.
• Resultatet, i tillegg til prisstigningen, blir en vesentlig forverring av velferden for folk flest.
• Det overordnede perspektivet for endringene i energipolitikken er ønsket om en tettere integrering av norsk energipolitikk under EUs energibyrå (ACER). Den saken skal behandles av Stortinget i mars.
Les Odd Handegårds gruppe her:
Vær den første til å kommentere