HØY STRØMPRIS TIL NORSKE HUSSTANDER – ET MÅL OGSÅ FOR VENSTRESIDA?
Norske kraftselskap har en enorm fortjeneste på produksjonen av vannkraft – det koster ikke stort mer enn 5 øre å produsere én kilowattime (kWh), mens prisen til norske forbrukere har passert 40 øre store deler av året, altså en profitt på 800 %. At kraftbransjen og de som håper på ytterligere privatisering av bransjen gleder seg over høye strømpriser (avgifter og nettleie kommer i tillegg) er ikke så rart, men hvorfor i all verden er høye strømpriser til folk flest et prioritert spørsmål også for partiene på venstresida? Hvorfor vil SV, MDG og delvis Rødt at deres potensielle velgere skal betale enda mer for strømmen enn de allerede gjør? De er jo sosialistiske partier, i alle fall to av dem?
Det er ikke så vanskelig å finne svaret: De tre partiene har dessverre basert sin energipolitikk på en rekke misforståelser om forholdet mellom klimapolitikk og energipolitikk. Mange av de klimatiltakene «venstresida» fremmer, er funnet opp fordi deres primære ønske (vesentlig mindre oljeutvinning) ikke lar seg realisere, verken av dagens eller morgendagens Storting. Venstresida tyr derfor til irrelevante energipolitiske alternativer (som eksport, elektrifisering av sokkelen og mye mer). Dette har bidradd til at særlig SV har blitt et lite parti uten de ekspansjonsmuligheter en mer fornuftig energipolitikk ville ha gitt.
Men i tillegg har «venstresida» programfestet en annen merkelig kortslutning: Det er en fordel – særlig for klimaet i verden – om prisen på strøm til norske husstander er nye høyere enn i dag (industrien har forhandlet seg fram til gunstige, langsiktige prisavtaler). Som det sto i Klassekampen forleden: «Stigande energipris vil føre til energisparing og mindre totalt energiforbruk». Det er som å høre en tidligere miljøvernminister fra SV som mente at energisparing i Norge burde bety bruk av uteklær inne og av at indrefileten i norsk kraftproduksjon (vannkrafta) heller burde sendes til EU (Natur og Ungdom).
Nå bruker norske husstander ikke stort mer enn tredjeparten av norsk vannkraftproduksjon. Derfor er det egentlig ikke så mye energi som lar seg eksportere: Om 2 millioner hus i Norge hver sparer f.eks. 1000 kWh, blir summen spart energi bare 2 TWh, altså omtrent ingenting av energibehovet i EU. Men det viktigste er likevel hva slags underlige forestillinger som får lov til å oppstå og utvikle seg i de venstreorienterte og sosialistiske partiene. Hvordan i all verden er det mulig for seriøse politikere på venstresida å lage en politikk som skal gi kraftselskapene langt mer enn 800 % profitt på bekostning av egne velgere – som i likhet med resten av befolkningen i Norge bor nærmere Nordpolen enn de fleste andre på kloden, og som virkelig trenger den energien vi faktisk har?
Løsningen er både enkel og vanskelig: Venstresida må selvfølgelig skrote sine energipolitiske program, men hva skal de gjøre? Partienes potensielle velgere trenger ikke flere studiesirkler på energipolitikk, men kanskje partienes ledere trenger en kraftig oppdatering. Det haster i alle fall.
Les Odd Handegårds gruppe her:
https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/
Vær den første til å kommentere