BARE ÉN TAPER PÅ ACER OG FLERE UTENLANDSKABLER – NORGE

BARE ÉN TAPER PÅ ACER OG FLERE UTENLANDSKABLER – NORGE

De siste ukene er en laber bris mot ACER og flere utenlandskabler vokst til full storm i de fleste partier fra MDG til FrP, uten at det ser ut til å endre synspunktene til de politikere som sitter på Stortinget. Årsaken til at politikerne ikke hører etter, er bl.a. at det er så lenge mellom hvert partiårsmøte at politikerne kan håpe at de aktuelle stridsspørsmål – ikke er glemt – men er realisert med ugjenkallelige konsekvenser som altså ikke lenger er mulig å endre.

Nye politiske problemstillinger blir aktuelle, bl.a. for å begrense de negative konsekvensene av vedtak som norsk tilslutning til ACER og bygging av flere utenlandskabler – ingen bekymrer seg over at Aps klisterpolitikk overfor EU gjør at partiet lider samme skjebne som resten av de sosialdemokratiske partiene i EU – deres velgere havner i stadig større grad i populistiske høyrepartier med politiske program hinsides deres egne faktiske økonomiske interesser. Og partiene til «venstre» for Ap svever i ei tjukk miljø- og klimatåke – ikke fordi det trenger å være feil å være bekymret for miljøet og klimaet – men fordi de ikke får gjort noe med hovedsaken sin (reduksjon av fossil energi). Og det tragiske for «venstresida» er at de «klimatiltakene» partiene forfekter (eksport av kraft vi trenger selv m.m.), er helt uten betydning for – nettopp klimaet, og svært skadelig for Norge.

Dersom alle motstandere av ACER og nye eksportkabler hadde samlet seg i et parti, ville nok partiet ha fått ei betydelig gruppe på Stortinget. Men dessverre lar det seg ikke gjøre. Svært mange av de som er hjertens enige om en alternativ energipolitikk, spriker som staur når det gjelder de fleste andre spørsmål. Det eneste som kanskje kunne hjelpe var at Ap, FrP, MDG og helst også SV hadde improvisert ekstraordinære landsmøter med sikte på å skjære gjennom all den energipolitiske svada som partilederne og pressen fyller media med.

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.