Det brune skiftet – om å misforstå norsk energipolitikk

Klassekampen har 20. oktober 2017 en leder om norsk energipolitikk der venstresidas misforståelser slår ut i full blomst. KKs redaktør er bekymret for at EUs energibyrå Acer (Agency for the Corporation of Energy Regulators) skal få for stor innflytelse over norsk fornybar energi. KKs redaktør refererer til et SV-forslag som ble enstemmig vedtatt av Nordland fylkesting, og han siterer faktisk en Frp-politiker som i den forbindelse sa: «Vi kan ikke la norsk energipolitikk bli styrt av andre». Tilsynelatende fornuftige standpunkter, men hvorfor er resonnementet likevel helt frakoplet de politiske realitetene i Norge?

Jo, først og fremst fordi det er helt andre krefter enn EU og Acer som styrer norsk vannkraft rett inn i EUs åpne energi-gap, nemlig DEN NORSKE ENERGIBRANSJEN SELV og politikere fra omtrent alle partier. Partiene (unntatt Rødt?) bekreftet rett før valget det de har vedtatt i sine programmer, nemlig at Norge bør bygge flere eksportkabler til EU. DNA tok riktignok (og typisk nok) et forbehold om at partiet ønsket å se på konsekvensene av de to første kablene som er under bygging/prosjektering, og SV ønsket at Statnett skulle få bygge alle nye kabler, men enda flere kabler skal vi uansett ha sjøl om Norge trenger energien både til nye arbeidsplasser og elektrifisering av deler av transportsektoren.

European SuperGrid
European SuperGrid

Som kjent vil de to neste kablene føre til at Norge vil få en eksport/importkapasitet som tilsvarer nesten halvparten av vår vannkraftproduksjon. Konsernsjefen i Agder Energi sa på en konferanse i regi av NVE forleden at den norske kraftbransjen nå arbeider med ytterligere 6 kabelprosjekter (!!). De vil gi en eksportkapasitet på tre firedeler av vår kraftproduksjon. Det planlagte energiunderskuddet i Norge skal dekkes av importert fossil elektrisitet fra EU og ustabil vindkraft fra EU og Norge. Fossilmiksen i EU blir overført til Norge, og det «grønne» skiftet blir et brunt skifte.

Høyre- og venstresida bruker forskjellige argumenter for ønsket om mer krafteksport fra Norge. Venstresida innbiller seg at norsk vannkraft til EU vil gi lavere globale klimagassutslipp, men glemmer å si at det norske forbruket blir tilsvarende brunt. Høyresida tror vi kan få store inntekter gjennom krafteksport, men glemmer å si at inntektene i hovedsak skal komme av den overprisen på strøm som NORSKE strømkunder må betale når strukturendringene i norsk kraftsektor er gjennomført. Og en ting til: For høyresida er «fri flyt» også av vannkraft et ledd i det langsiktige arbeidet for å underordne norsk energisektor i EUs forvaltning.

Men eksportkablene er bare begynnelsen på de endringene som nå kommer – og ingenting vil være til fordel for norske forbrukere og norsk industri.

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.