DIGITALISERINGEN AV EL-SEKTOREN

DIGITALISERINGEN AV EL-SEKTOREN

Mye av det som har vært kritisert på denne FB-sida gjelder ulike sider av digitaliseringen av norsk og europeisk el-sektor. Nå har jo digitaliseringen i samfunnet generelt hatt svært mange positive sider – vi kan bare tenke på hvordan dataindustrien griper inn i de fleste sider av folks hverdag (fra telefon, radio, all informasjonen på nettet og til de fleste prosesser i industri og offentlig administrasjon). Så hvorfor så mange tilsynelatende bakstreverske motforestillingene mot digitaliseringen av enkelte områder av energisektoren? Konkret: Hvorfor er det fornuftig å se kritisk på den nye strømmålerne som nå installeres?

Myndighetene (NVE) har som tidligere nevnt sendt ut et høringsnotat om hvordan de nye strømmålerne skal bidra til å flytte folks bruk av strøm til tidspunkter av døgnet når belastningen på nettet er lavt (ved å sette prisen betydelig opp på tidspunkter når folk trenger strømmen mest). Fire alternativer er skissert, men det er liten tvil om hvilket alternativ som foretrekkes: NVE skisserer kun fordelene med den strømtariffen som kalles «Abonnert effekt».

Denne tariffen skal ha tre ledd: En «fastpris» fastsatt av myndighetene, en pris for strømforbruket i kWh («energileddet») og et virkelig kostbart «abonnementsledd» der forbrukeren skal gjette på hvor mye han/hun vil belaste nettet med på det meste (middagslaging om vinteren). Dersom strømkunden bruker mer strøm enn sitt «abonnement», vil enkelttimer kunne bli forferdelig dyre, et slags «overforbruk». NVE argumenterer med at ettersom «abonnementsstrømmen» vil bli svært dyr for mange, er det meningen at fastprisen og den ordinære strømprisen skal bli tilsvarende lav. Det siste er det god grunn til å tvile på, ettersom strømprisen fortsatt skal være markedsbestemt. I tillegg skal en vesentlig del av norsk vannkraft eksporteres til EU, og norske husstander skal i stadig større grad over på ustabil og kostbar vind- og solkraft.

Det siste skal få ligge i denne omgang, men jeg fant en interessant artikkel fra Statnett som illustrerer hvordan Statnett resonnerer: De er i full gang med digitaliseringen av – ikke bare energisektoren i Norge – men i hele Europa (se vedlegget). Vyene er enorme – det er nesten ingen grenser for hva norsk vannkraft skal kunne brukes til – når krafta er eksportert og gjort utilgjengelig for norske husstander. Det mest interessante er at det er de som får oppleve den velferdsmessige forverringen som også skal bære de økonomiske kostnadene ved omorganiseringen av den norske energisektoren.

Konklusjonen blir derfor at digitalisering ofte er flotte greier, men i forbindelse med omleggingen av de norske energitariffene, har digitaliseringen en rekke meningsløse konsekvenser som vi burde klare oss foruten. Digitaliseringen bidrar kun til formørking og tåkelegging, og til at ellers fornuftige personer blir lurt trill rundt.

Det grønne skiftet kan gi paradigmeskifte for IT i kraftbransjen

Les Odd Handegårds gruppe her:

https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/

Felles løft til felles nytte

Om Odd Handegård 90 artikler
Født og oppvokst i Odda. Utdannet ved Universitetet i Oslo (statsvitenskap) våren 1967. Arbeidet i Oslo noen år, og ble ansatt ved Universitetet i Tromsø høsten 1971 - et år før universitetet åpnet. Jeg var det meste av tiden knyttet til fiskerifagene - fra 1985 som direktør ved Norges fiskerihøgskole. NFH ble inkorporert som en avdeling ved Universitetet i Tromsø fra og med 1988. Pensjonist fra årsskiftet 2002/2003, men jeg jobbet med andre oppgaver ved NFH ennå noen år til jeg var godt over 70. - Jeg har i hele mitt voksne liv deltatt i aktiviteter som verken har med jobb eller bokskriving å gjøre. Det gjelder både politikk (særlig på 1960- og 1970-tallet), og arbeid i frivillige organisasjoner, særlig innen idrett, osv.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.